Egoisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Egoisme er en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet).

Av kjente filosofer som forfekter egoisme, kan nevnes Ayn Rand og Aristoteles. Begge disse har imidlertid egne navn på sine etiske teorier; mens Rand kaller sin teori rasjonell egeninteresse, bruker Aristoteles begrepet eudaimonisme.

I dagligtalen brukes gjerne egoisme som ensbetydende med hensynsløs og irrasjonell atferd, men de fleste egoistiske filosofer anser dette som en karikatur av egoisme. I dagligtalen vil eksempelvis en narkoman kunne hevdes å være egoist, fordi hans handlinger går ut over andre. Egoistiske filosofer vil til dette innvende at det ikke er i den narkomanes interesse å bruke narkotika, og at han følgelig ikke er egoist.