Einar Skjæraasen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900, død 18. mars 1966) var en dikter fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo.
Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han ut jevnlig diktsamlinger.
Typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke. I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise og Du ska itte trø i graset.
Skjæraasen er representert i Norsk Salmebok.
[rediger] Bibliografi
- Skritt forbi min dør (1938)
- Den underlige våren (1941)
- Så stiger sevjene (1945)
- Danse mi vise, gråte min sang (1949)
- Du ska itte trø i graset (1954)
- Sju undringens mil (utvalgte dikt, 1963)
- Sang i september (1965)
- Bumerke (etterlatte dikt, 1966)
