Elv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elver er stabile lotiske økosystemer som blir dannet når tyngdekraften trekker vannet mot sentrum av jorden. Vann fra nedslagsfeltet samler seg og danner bekker som samles og danner elver. Elvesystemet er et sammensatt system hvor det hovedsakelig er oppstrømsområder som påvirker nedstrømsområder. Dette gjør elven til et spesielt og variert system med mange forskjellige habitat. De mange habitatene betyr at biodiversiteten i elven er stor.
Vi har to grunnleggende definisjoner som brukes for å beskrive en spesifikk elv:
- Kompetanse; hvor store partikler elva kan transportere.
- Kapasitet; hvor mye elva kan transportere.
Som modell kan en elv deles inn i tre soner; erosjonssone, transportsone og sedimentasjonssone.
Innhold |
[rediger] Erosjonssonen
[rediger] Transportsonen
[rediger] Materialtransport i elv
Matierialet i en elv transporteres på forskjellige måter, transporten avgjøres av elvens kompetanse. Vi kan klassifisere transporten etter størrelse på materialet som blir transportert. Tilsvarende kan vi også klassifisere transporten etter formen på elve-løpet: Rette elver finnes i bratt terreng der det kan transporteres alt fra grus og blokk-materiale til finere sedimenter. Forgrenete elver finnes i slakere terreng der det kan transporteres grus og sand. Meandrerende elver finnes i flatt terreng der det kan transporteres sand og silt.
[rediger] Oppløst stoff
Transport ved turbulent strøm, oppløste ioner.
[rediger] Suspensjon
Suspensjon av partikler, fraktes også med strøm, kan frakte leire, silt og annet suspensjonsmateriale. Når vi ser en brun flod er det suspensjonsmateriale vi ser.
[rediger] Saltasjon
Transport som foregår langs bunnen. Overføring av energi mellom steiner som "spretter" langs bunnen.
[rediger] Rulling
Rulling av steiner langs bunnen av elven.
[rediger] Sedimentasjonssone
Sedimentene blir fraktet nedover elven og blir lagt igjen lengre nede hvor elven renner langsomt og ikke lenger har sterk nok strøm til å holde partiklene i bevegelse. Denne sonen heter sedimentasjonssonen. Her mister elven sitt momentum og legger fra seg sedimentene i vannmassene, ofte er denne sonen preget av et esutarie, våtmarksområder, dammer eller i et elvedelta hvor elven møter havet. Dette er den mest næringsrike delen av elven og det er her man finner det største antall organismer. De bentiske organismene blir her utkonkurert av andre organismer i og utenfor elven.
[rediger] Flom
I fjellområder som vi har i Norge er elven ofte smal og flom skaper ekstreme tilstander ved stor vannstand. Når terrenget åpner seg og elven blir bredere kan elven gå ut over sine bredder og spre vann, sedimenter og energi utover flomsletten. Ved at elven taper energi gir den også fra seg noe av evnen til å erodere, elven lengere nede vil da fortsatt ha en høy vannstand, men evnen til å erodere er borte. Det er ofte flomperioder i elver både på våren og høsten hvor elven renner over sine bredder og legger igjen sedmenter på flomsletten, men den tar også med seg nye sedmenter nedover elven igjen. Den utveksler da næringsstoffer og sediment med flomsletten noe som er viktig for det terreste system.
[rediger] Vannføring
Vi kan beregne vannføringen i en elv enkelt med formelen Q = A * v
Definisjon av parametre:
- Q, (m3 / s) vannføring
- A, (m2) tverrsnitt = bredde * snittdybde
- v, (m/s) hastighet
[rediger] Næringsinnhold
Næringsinnholdet i elven bestemmes som oftest av hva som skjer oppstrøms i elvesystemet. Etterhvert som elven renner mot havet samles næringsstoffer opp og elven blir mer og mer næringsrik. Norske elver er som regel svært næringsfattige, de har sitt utspring i fjellene og har en svært kort transport-sone før de møter havet. Næringen i de norske elvene kommer som oftest fra detritus fra planter fra det terreste-systemet og døde organismer som omkom oppstrøms. En annen ting som skjer i større elvesystemer er at temperaturen stiger når elven kommer nærmere kysten. Dette påvirker elvens evne til å holde på O2 negativt. Temperaturøkningen og økende nedbrytning i elven vil føre til at elven får et redusert oksigeninnhold. Dette har konsekvenser for organismene som lever der og er avhengig av O2 for å leve. Dette skjer oftest i sedimentasjons-sonen hvor vannet renner så sakte at det gir rom for at fytoplankton klarer å etablere seg. Disse produserer O2 og netto O2 innhold i elven forandrer seg derfor ikke.
[rediger] Verdens elver
Amur, Amasonas, Don, Donau, Dnjepr, Eufrat, Indus, Jenisej, Lena, Neva, Nilen, Ob, Rhinen, Tigris, Volga - Russland, Mississippi
[rediger] Norske elver
Altaelva, Drammenselva, Glomma, Gudbrandsdalslågen, Hallingdalselva, Namsen, Nidelva (Agder), Nidelva (Trøndelag), Numedalslågen, Otra, Pasvikelva, Stjørdalselva, Tana, Trysilelva, Vorma
[rediger] Se også
