Erik Solheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Foto: Chris Nyborg
Erik Solheim (født 18. januar 1955 i Oslo) er en norsk politiker som var leder for SV 1987–1997. Han var leder i Sosialistisk Ungdom 1977–1980 og partisekretær 1985–1987. Han er cand. mag.
Stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag 1989–1993, fra Oslo fra 1993–2001. (Permisjon fra 2000.)
Fra våren 2000 hadde han permisjon fra Stortinget for å være spesialrådgiver for UD på Sri Lanka, og jobbet for å få en fredsavtale mellom myndighetene og Tamiltigrene LTTE.
Etter stortingsvalget 2005 ble Solheim utviklingsminister i Jens Stoltenbergs 2. regjering.
Solheim har vært valgobservatør i Russland, Georgia, Hviterussland og Ukraina. I tillegg til sitt engasjement for fred og konfliktløsning har Solheim alltid vært svært opptatt av miljøspørsmål, han var blant annet til stede på FNs miljøkonferanse i Rio i 1992. I utviklingspolitikken har han i tillegg til fred og miljø, vært opptatt av kvinner og likestilling samt olje og energi-spørsmål.
Utviklingsminister Erik Solheim er gift og har fire barn. Den eldste er 20 år, den yngste kun ett år. Solheim er en av de første mannlige ministrene i verden som tok fem ukers pappapermisjon for å være hjemme med den yngste.
[rediger] Ekstern lenke
| Forgjenger: Hilde Frafjord Johnson |
Norges utviklingsminister (2005–)
|
Etterfølger: |
| Forgjenger: Theo Koritzinsky |
Leder for Sosialistisk Venstreparti |
Etterfølger: Kristin Halvorsen |
| Wikiquote: Erik Solheim – Sitater |
Statsminister
Finansminister | Kommunal- og regionalminister | Utenriksminister | Forsvarsminister | Miljøvernminister | Olje- og energiminister | Utviklingsminister | Nærings- og handelsminister | Samferdselsminister | Kunnskapsminister | Arbeids- og inkluderingsminister | Justisminister | Barne- og likestillingsminister | Kultur- og kirkeminister | Helse- og omsorgsminister | Fornyings- og administrasjonsminister | Landbruks- og matminister | Fiskeri- og kystminister
