Erik Walkendorf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Walkendorf (kan stundom også staves Walckendorf) var erkebiskop av Nidaros (1510-1522), og den siste som innehadde dette embedet før Olav Engelbrektson, den aller siste erkebiskopen i Norge før reformasjonen..
Walkendorf hadde teologisk utdannelse fra Tyskland, og omkring 1490 ble han ansatt i det danske kanselli. Senere ble han kansler, og fulgte med den senere kong Christian II til Norge, da han ble sendt dit som visekonge. Valkendorf var en av Christians mest betrodde menn og fremste rådgivere. Han ble som Christians favoritt utnevnt til erkebiskop av Nidaros i 1510 etter erkebiskop Gautes død, og dermed sikret Christian seg stor innflytelse over den norske kirke.
Erkebiskop Valkendorf tok initiativet til Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, som var de første liturgiske bøker for hele Norge, og er kjent for en omfattende beskrivelse av Finnmark. Bøkene ble sendt som et brev til paven.
Til tross for det fortrolige forholdet mellom Christian og Valkendorf kom det etterhvert til konflikt om emner som kirkelig handel, skattefrihet og geistlig domsmyndighet. Valkendorf døde i Roma, trolig av en pest som herjet byen, mens han var på vei for å legge frem sin sak for paven.
| Forgjenger: Gaute |
Erkebiskop av Nidaros |
Etterfølger: Olav Engelbrektsson |
