Ernst Happel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Happel (født 29. november 1925, død 14. november 1992) var en østerriksk fotballspiller og senere en av Europas mest fremgangsrike og mestvinnende trenere gjennom alle tider.
[rediger] Spillerkarrieren
Ernst Happel var forsvarsspiller for Rapid Wien (1939–54 og 1956–58) og Racing Paris (1954–56) og spilte 51 ganger (5 mål) for Østerrikes landslag. For Rapid vant han dessuten to seriemesterskap. Happel deltok i to VM-sluttspill, 1954 og 1958, og vant bronse i førstnevnte turnering.
[rediger] Trenerkarrieren
Happel regnes ofte som mannen som utviklet den moderne offside-fellen og innførte høyt press av ballfører, eller offensivt forsvar, som en viktig del av fotballen. Hans metoder ga eventyrlig suksess for en rekke mellomstore klubber. Happel er fortsatt den eneste treneren som har tatt tre forskjellige klubber til den gjeveste Europacupfinalen (Serievinnercupen/Champions League). Han var den første til å vinne turneringen med to forskjellige klubber.
[rediger] Meritter
- FC Den Haag (1962-1969)
- Cupmester 1967/68
- Feyenoord (1969-1973)
- Serievinnercupmester 1969/70
- Seriemester 1970/71
- Interkontinental Cupmester 1970
- Sevilla (1973)
- Club Brügge (1974-1978)
- Seriemester 1975/76, 1976/77, 1977/78
- Cupmester 1976/77
- Serievinnercupfinalist 1977/78
- UEFA Cup finalist 1975/76
- Nederlands landslag (1978)
- VM-sølv 1978
- Standard Liege (1978-1981)
- Cupmester 1980/81
- Hamburger SV (1981-1987)
- Seriemester 1981/82, 1982/83
- Serievinnercupmester 1982/83
- Interkontinental Cupfinalist 1983
- UEFA Cup finalist 1981/82
- Cupmester 1986/87
- FC Tirol (1987-1991)
- Seriemester 1988/89, 1989/90
- Cupmester 1988/89
- Østerrikes landslag (1991-1992)
