Espen Lind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Espen Lind (født 13. mai 1971) er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Tromsø. Han debuterte under artistnavnet «Sway» med albumet Mmm ... Prepare To Be Swayed i 1995. Hans store gjennombrudd kom under eget navn da han i 1997 erobet Europa med singelen «When Susannah Cries», fra albumet Red. Låta lå som topp 10 i tilsammen 11 land. Album og singel ga han tre priser under Spellemannprisen 1997: årets artist, popsolist og årets låt.

I 2000 kom albumet This Is Pop Music, som ikke greide å oppnå samme suksess som Red. Samme år samarbeidet han med Sissel Kyrkjebø på sangen «Where the Lost Ones Go» som var en av singlene fra Sissels album All Good Things.

I 2005 var det en mer voksen Espen Lind som plutselig dukket opp i rampelyset etter fire år som produsent. Hans nye skive April høstet gode anmeldelser fra kritikerne. Den første singelen fra plata, «Unloved», føk rett inn på VG-listas førsteplass, og ble liggende på lista i 13 uker.

I 2006 har han tunert og opptrådt sammen med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm. Sammen har de laget samlealbumet Hallelujah - Live, som består av forskjellige coverlåter. Gutta blir noen ganger kalt De nye gitarkameratene i det norske nyhetsbildet. Sammen vant de klassen årets hit for sangen «Hallelujah» under Spellemannprisen 2006.

I 2006 skrev han sammen med sine partnere Amund Bjørklund og Tor Erik Hermansen, Mikkel Eriksen fra Stargate låten «Irreplaceable» som Beyonce Knowles synger på albumet Beyonce.

[rediger] Diskografi

• Mmm ... prepared to be swayed (MCA, 1995) (under artistnavnet Sway)
• Red (Universal, 1997) (internasjonal utgave i 1998)
• This is Pop music (Universal, 2000)
• April (Universal, 2005)
• Hallelujah - Live (Sony BMG/Universal, 2006) (med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm)