Expeditionary Fighting Vehicle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Expeditionary Fighting Vehicle | |
 |
|
| Dimensjoner | |
| Lengde | mm |
| Bredde | mm |
| Høyde | mm |
| Bakkeklaring | 410 mm |
| Stridsvekt | 33 800 kg |
| Mannskap | 3 + 17 |
| Framdrift og ytelse | |
| Motor | MTU dieselmotor ( kW, På land 850 hk) |
| Hjuloppheng | hydropneumatisk |
| Drivverk | belter/vannjet |
| Maks grøftbredde | 2440 mm |
| Maks vadedybde | amfibisk |
| Vertikalt hinder | 910 mm |
| Klatrehelling | 60 % |
| Sidehelling | 40 % |
| Topphastighet (vei) | 70 km/h |
| Rekkevidde (vei) | 480 km |
| Bestykning og pansring | |
| Hovedbestykning | 30 mm maskinkanon |
| Annen bestykning | 7,62 mm mitraljøse |
| Pansring | gradert |
Expeditionary Fighting Vehicle (EFV) er det amerikanske marinekorpsets nyeste amfibiske pansrede personellkjøretøy, og er planlagt i tjeneste fra 2008. Det hadde navnet Advanced Amphibious Assault Vehicle fram til sent i 2003.
Det er utviklet for å sjøsettes fra et amfibiefartøy over horisonten, ta seg fram til stranden for egen maskin og landsette et helt lag marineinfanteri. Mobiliteten skal være på høyde med stridsvognen M1 Abrams.
EFV skal erstatte den gamle AAV-serien, og har høyeste prioritet blant materiellanskaffelsene til marinekorpset. Blant forbedringene til EFV er tre ganger hastigheten og dobbelt så mye panser som AAV.
EFV ble utviklet som en del av USMC sin «over horisonten»-strategi på 1980-tallet. Andre materiellkjøp under samme strategien inkluderer MV-22 Osprey og LCAC.
