Førstehjelp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Førstehjelp er den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade eller sykdom. Opplæring i førstehjelp i Norge tilrettelegges av Norsk førstehjelpsråd som med sine medlemsorganisasjoner driver førstehjelpsopplæring i alle nivå.
Innhold |
[rediger] Innledning
I henhold til retningslinjer for førstehjelp utgitt av Norsk Resuscitasjonsråd bruker man følgende fremgangsmåte når man møter på en person som er tilsynelatende bevisstløs: (Dette er prosedyren når du ikke finner bevissthet og pust hos pasienten, se kommentarer under i tilfeller der pasienten er bevisst og/eller puster)
- Rist forsiktig i pasienten og spør: "Hei er du våken?" (for å sjekke bevissthet)
- Åpne frie luftveier og legg kinnet/øret ned mot pasienten samtidig som du sjekker om brystkassen hever og senker seg (for å sjekke om pasienten puster normalt)
- Rop på hjelp, eventuelt ring til medisinsk nødtelefon 1-1-3 dersom ingen kan gjøre dette for deg. (for å få rask hjelp)
- Start hjerte-lunge-redning
- Fortsett til medisinsk personell ankommer
NB! Dersom du føler deg usikker på fremgangsmåten i livreddende førstehjelp vil en telefon til medisinsk nødtelefon 1-1-3 kunne hjelpe deg med å sette i gang. Personellet her er trent i å gi deg instruksjoner og vil kunne følge situasjonen til kyndig hjelp ankommer.
[rediger] Bevissthet
Bevissthet er et av de mest sentrale temaene innen førstehjelp. Bevisstheten kan si oss svært mye om en persons tilstand svært raskt. Dette følger av de tre nederste tingene over. En pasient som reagerer når man snakker med eller tar på vedkommende har i øyeblikket frie luftveier og tilstrekkelig blodforsyning. En pasient som ikke lar seg vekke er per definisjon kritisk skadd inntil hun er på sykehus.
Oppsummering: Bevisst pasient puster og har sirkulasjon, bevistløs pasient vet vi ikke sikkert om han/hun puster så dette må vi sjekke.
[rediger] Luftveier
En pasient uten frie luftveier vil dø i løpet av minutter. Det er derfor viktig at alle bevisstløse pasienter blir lagt i sideleie, eller på annen måte får etablert og sikret frie luftveier. Dette kan gjøres ved å løfte pasientens hode forsiktig opp i normalstilling og holde det slik hvis hun for eksempel sitter fastklemt i en bil. Dette kommer langt foran hensynet til andre skader pasienten måtte ha.
Oppsummering: ALLTID frie luftveier.
[rediger] Åndedrett
Puster pasienten? Når frie luftveier er etablert må man kontrollere om pasienten puster. Dette gjøres ved å legge øret helt ned mot pasientens munn og lytte i minst 10 sekunder. Hvis man ikke har hørt pusting innen 10 sekunder må man starte hjerte-lunge-redning umiddelbart. Dersom det er normal pust skal personen ligge på rygg med frie luftveier i 1 minutt. Kontroller at pasientet puster regelmessig. Puster personen normalt etter 1 minutt legges personen i sideleie.
Oppsummering: Pasienter som er bevisstløs OG puster = Sideleie. Pasient som ikke puster = hjerte-lunge-redning
[rediger] Sirkulasjon
Når frie luftveier er etablert og man har fastslått at pasienten puster er det på tide å stanse eventuelle synlige blødninger. Kontoller først at det ikke sitter glassbiter eller lignende i såret. Deretter legges et (så rent som mulig) tøystykke eller kompress over såret og festes hardt. Hvis det blør gjennom må man legge på mer utenpå det som allerede er festet. Pasienter med store blødninger vil også har behov for varme. Husk at hele kroppen må pakkes inn, varmetap mot bakken og hode er størst.
[rediger] Oppsummering
Disse enkle tiltakene er de som redder flest liv hvis de blir utført hurtig. En stor andel av alle som omkommer etter ulykker har ingen andre skader av betydning enn ufrie luftveier og døde av kvelning forårsaket av bevisstløshet.
