Fijis historie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Før 1820
De fijianske øyene ble først bebodd av polynesiske sjømenn for ca. 3500 år siden. Tusen år senere kom det melanesere til øyene.
Den første kjente europeer som besøkte Fiji var nederlenderen Abel Tasman i 1643. Det var ikke før 1789 at øyene ble kartlagt da William Bligh, den avsatte kapteinen på HMS Bounty, seilte gjennom øyene Viti Levu og Vanua Levu. En stund øyene kalt Bligh Islands etter ham.
De første europeere som bosatte seg på Fiji var skipbrudne seilere og rømlinger fra australske fangekolonier. I 1804 ble sandeltre oppdaget på Vanua Levu, noe som førte til at flere handelsskip kom innom øyene. På begynnelsen av 1820-tallet ble Levuka, den første moderne byen på Fiji, bygget på øya Ovalau.
[rediger] 1820–1874
[rediger] Stammekriger
På 1820-tallet førte den økende mengden misjonærer på Fiji til borgerkrig mellom de innfødte stammene. Med våpen fra den svenske leiesoldaten Charlie Savage, slo Ratu Tanoa, en krigsherre fra øya Bau, den mye større Burebasaga stammen og underla seg store deler av vestlige Fiji. Hans etterfølger, Seru Epenisa Cakobau, stadfestet den bauiske herredømmet utover 1850- og 1860-tallet. Han kalte seg Tui Viti, eller Kongen av Fiji. Han møtte motstand fra lokale høvdinger og den tonganske prinsen Enele Ma'afu som hadde bosatt seg på øya Lakeba i øygruppen Lau i 1848. Ma'afu tok med seg misjonærer fra Tonga og metodistkirken var den første kirken som fikk fotfeste på Fiji. De fleste høvdingene i vest så på Ma'afu og misjonærene som en trussel og nektet derfor å konvertere og la dem bosette seg i landsbyene.
[rediger] Problemer med Amerikas forente stater
[rediger] Kongeriket Fiji
[rediger] Fiji blir en britisk koloni
[rediger] 1874–1970
[rediger] 1970–
