Finn Arnestad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Arnestad (født 23. september 1915, død 30. januar 1994) var en norsk komponist og musiker.
Arnestad studerte fiolin og teoretiske fag ved Musikkonservatoriet i Oslo, og hadde studieopphold i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. I tillegg til vanlige komposisjonsstudier studerte han i Paris også afrikansk og orientalsk folkemusikk. Som komponist regnet han seg som autodidakt.
Han kompositoriske stil kjennetegnes av en sterk ekspressivitet. Man kan finne spor av såvel neo-klassiske idealer som av serialisme i hans verker. Men først og fremst var han vært opptatt av akustikk og problemene rundt harmonisk struktur og polaritet. Ved studier av akustisk teori fant han frem til et tonesystem basert på interferenstoner.
[rediger] Verker
Orkesterverkene står sentralt i Arnestads produksjon. Han var en dyktig instrumentator og hans klangbehandling i det sentrale verket "INRI" er blitt karakterisert som nesten brutalt ekspresjonistisk. Verket vakte betydelig oppsikt ved urfremførelsen i 1958. Mest kjent av orkesterverkene er kanskje "Aria Appassionata" fra 1962. Ellers kan en nevne "En fiolinkonsert" (1962) og "Suite i gamle danserytmer" (1966), som bygger på Smeden og Bageren for baryton og kammerorkester til tekst av Johan Herman Wessel. Arnestad har også komponert kammermusikk, vokal- og klaververker.
