Fortuna
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fortuna (latin) er romernes lykkens gudinne og brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som symbol for lykke, hell, handel og sjøfart. Betegnelsen Fortuna er ofte brukt som skipsnavn og brukes som forretningskjennetegn.
Den antikke framstilling av Fortuna er en kvinne kledt i lange gevanter og som holder et overflødighetshorn. Den allegoriske figuren fra renessansen framstilles som en naken kvinne som trår med den ene foten på en kule og holder et langt, smal skipsseil slynget over hodet. Noen ganger har kulen en liten vinge til hver side og noen ganger brukes figuren uten kulen. Slike framstillinger finnes i norske og utenlandske segl og våpenskjold. Skulpturer av slike framstillinger av Fortuna finnes som sjøfartssymboler i Amsterdam og Venezia.
Fortuna forekommer på 1600-tallet ofte som figur i våpenskjold, både som skjoldmerke og som hjelmtegn. Figuren finnes for eksempel i skjold i kommunevåpen for den tyske byen Glückstadt. I norske slektsvåpen bl.a. som skjoldmerke for Dedekam og Heidenreich, som hjelmtegn for Cappelen og Kielland. Fortuna var hjelmtegn i våpenet til sjøhelten Cort Adeler og er i flere våpen for hans etterkommere. Slektsvåpen Adeler er bl.a. malt på gallerifronten i Solum kirke ved Skien som Adeler familien fikk ombygd og eide i flere generasjoner.
[rediger] Litteratur
- Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Kristiansand S 1955
- Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), Oslo 1976
- Danmarks Adels Aarbog med stamtavle og våpen for Adeler
