Fotbinding
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotbinding 缠足 (= chánzú) var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig meget mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.
Til å begynne med utbredte skikken seg bare i de rikere deler av det nordlige Kina, men mot slutten av Qing-dynastiet var det blitt vanlig i alle sosiale klasser blant kinesere over hele landet.
Senere er fotbinding blitt ytterst sjeldent. Det blir som regel straffet som barnemishandling.
