Fredensborg (skip)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Fredensborg» var en fregatt bygget ved Det Vestindisk-Guineiske kompagni i København i 1752 eller 1753. Skipet ble døpt «Cron Prindz Christian» etter prinsen som senere skulle bli kong Christian VII. Det ble satt inn i trekantfarten som slaveskip, noe som ikke var spesielt vellykket. Handelen ble etter hvert begrenset til Karibien, der hun seilte frem til 1756 da Det Guinesiske kompagni tok over driften. Skipet ble da omdøpt til «Fredensborg», etter en av de dansk-norske fortene på den afrikanske Gullkysten, og kom under kaptein Espen Kiønigs kommando. Den 1. desember 1768 forliste «Fredensborg» i storm utenfor Tromøya ved Arendal. Vraket ble funnet av dykkere i september 1974.
Det finnes ikke bilder som viser hvordan vårt skip «Fredensborg» så ut. Kort tid etter forliset ble imidlertid et nytt skip, også dette kalt «Fredensborg» bygd, og det hadde ganske nøyaktig samme mål som sin forgjenger. Også dette nye skipet gikk i trekantfart. Dette skipet er også avbildet, og skutemaleriet er grunnlag for modeller og tegninger som er publisert av skipet som forliste ved Tromøy i 1768.
Innhold |
[rediger] Mannskap, utrustning, last
Med seg på den siste seilasen hadde kapteinen et mannskap på 40 mann. Skipsassistent Christian Andreas Hoffmann var kompaniets regnskapsfører og inspektør. Skipskirurg var Joch Christopher Sixtus, som hadde til oppgave å holde liv i mannskap og slaver. Vi vet at tre matroser var norske. Lettmatros Aye var fra Gullkysten. I protokollene fra reisen kan vi lese detaljert om proviant og om annen utrustning som for eksempel våpen. Skipet hadde blant annet 10 4-punds kanoner, 4 muskedundere, 23 gevær, 4 1/2-punds svingbasser og 4 halve trekanoner. I lasterommet hadde skipet blant annet 40 kasser skytevåpen, 32000 flintstein til bruk i skytevåpen, jernstenger, sko, tekstiler, dunker med halsbånd av vestindiske koraller og store mengder vin, brennevin og krutt. Dette var varer som skulle losses ved det danske handelsfort Christiansborg i Accra.
[rediger] Reise fra København til Gullkysten
«Fredensborgs» siste ferd begynte i København i juni 1767. Skipet passerte Kronborg i Øresund, men som dansk-norsk skip slapp mannskapet å betale avgift. Lørdag 27.juni hadde skipet motvind fra sørvest og man besluttet å gå inn til uthavnen Merdø ved Arendal. Et skip som Fredensborg krysset dårlig og måtte vente på vind fra riktig retning for å kunne seile videre. På Merdø var det mulighet for å kjøpe billig ved og etterfylle vann. En matros var syk og blir avmønstret, mens Christian Runge fra Arendal mønstret på som ny matros. Mannskapet var til gudstjeneste i Tromøy kirke to søndager. Etter et kortere opphold ved Merdø, seilte hun videre til handelsfortet Christiansborg på Gullkysten hvor varene ble avlevert. 7 måneder ble skipet liggende på reden utenfor byen Accra. Under det lange oppholdet omkom flere av mannskapet, av tropefeber og i ulykker, blant annet kaptein Kiønig og overstyrmannen. Slik har det seg at styrmann Johan Frantzen Ferentz kunne overta kommandoen på skipet. I Jesu Navn er de første ord han skriver i loggboken. Matros Runge rykker opp til styrmann etter dødsfallene. Omsider ble 265 slaver, gull og elfenben lastet ombord.
[rediger] Fra Gullkysten til St. Croix
Mannskapet var redusert til et minimum for sikker seilas videre. Et par mann av danskene på handelsfortet ville reise hjem til Danmark og mønstret på som mannskap. En kvinnelig passasjer kom også ombord; hun hadde reist til Gullkysten sammen med sin mann; han var død, hun skulle reise hjem alene. Noen av slavene ble såkalte dekksslaver, som måtte hjelpe til med arbeidet ombord.
23.april 1768 var skipet under seil med kurs mot Karibien og St. Croix. Kursen ble imidlertid ikke satt direkte vestover. Skipet skulle først drive østover med Guineastrømmen, forbi Sao Thome og så nordover og vestover med den ekvatoriale strømmen. Det går sakte. Tre nautiske mil driver de 1.mai. Etterhvert får de vind i nordostpassasjen. I Christiansted ble slavene solgt. Kompaniets agent har annonsert salget som foregår på selskapets egen gård i byen. Plantasjeeier Schimmelmann kjøpte 16 mannsslaver og 2 gutteslaver den første dagen, 18.juli. I kompaniets protokoller kan vi se hvordan salget foregår, dag for dag. Barneslavene og de syke slavene ble solgt til slutt.
[rediger] Fra St. Croix til forlis på Agdesiden
I Christiansted ble 277 fat sukker, 1044 baller tobakk, 9 fat kanelbark, 4 baller bomull, 300 planker mahogny og store mengder fargetre (campechetre) lastet ombord for reisen tilbake til København. De får også med seg 3 slaver som er solgt videre til København, en dansk matros og tre nye passasjerer. 14. september varpes Fredensborg ut av havnen i Christiansted.
Det blir en hard høstseilas over Nord-Atlanteren. Riggen slites i stykker, en av slavene dør. Tidlig i november er de tilbake i Skagerrak. Vinden er ikke gunstig for seilas sørover Kattegat, derfor søker de nødhavn i Sandefjord. Der ligger slaveskipet i 16.dager. Riggen blir reparert. Seilasen hjem til København kan fortsette sørover gjennom Kattegat. Men vinden snur, og de tvinges isteden sørvestover langs Agdesiden; igjen søker de nødhavn i Norge.
[rediger] Forliset
Tidlig om morgenen den 1. desember 1768, blåste det opp til storm, og skipet gikk på grunn ved Gitmertangen helt østligst på Tromøy utenfor Arendal. Mannskapet, passasjerene og to slaver klarte å redde seg i land.
Mannskapet fikk med seg kapteinens kiste med gull og skipspapirene som seinere kan overleveres til kompaniets kontor i København, og som i dag kan leses i det danske riksarkiv. I bøkene kan man følge skipets siste reise dag for dag.
Ved selve forliset omkom ingen mennesker, men reisen i trekantfart hadde kostet 48 menneskeliv: 30 slaver, 16 av mannskapet og to passasjerer. Av det opprinnelige mannskapet på 40 som forlot København er 15 døde. Med hensyn til tap av menneskeliv var dette noe nær en gjennomsnittstur i trekantfarten.
[rediger] Marinarkeologiske undersøkelser
I september 1974 ble vraket av «Fredensborg» funnet av dykkere, og marinarkeologiske utgravninger ble satt i gang allerede i 1975 under Norsk Sjøfartsmuseum og i 1977 av Aust-Agder-Museet. Vraket regnes som det best dokumenterte europeiske slaveskip fra denne perioden.
[rediger] Vandreutstilling 1998
I 1998 laget Norsk Sjøfartsmuseum i samarbeid med Aust-Agder-Museet i Arendal, det danske Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg og Gøteborg Sjøfartsmuseum en vandreutstilling som ble vist i Oslo, Helsingør og Gøteborg før den endte i Arendal. I litt ombygd form kan denne utstillingen i dag sees på Aust-Agder kulturhistoriske senter.
Dykkeren Leif Svalesen, en av de tre som fant vraket av Fredensborg, har forfattet en bok om skipet. Boken er oversatt til engelsk og dansk. Det er også laget et tegneserie som er oversatt til flere språk, bl.a. italiensk.
Nasjonalmuseet i Ghana og et museum på St.Croix har også små utstillinger om Fredensborg, ved siden av at UNESCO Norge har et eget nettsted der skipet presenteres.
[rediger] Kilder
- Utstillingstekster til "Med slaver, elfenben og gull". Slaveskipet "Fredensborgs" siste reise 1767-68. Utstillingen kan sees på Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.
- Leif Svalesen: Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet. J.W.Cappelens forlag.
