Frihetsklokken i Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frihetsklokken (ty. Freiheitsglocke) i Berlin har siden 1950 hengt i tårnet i Schöneberger Rathaus, som var rådhus i Vest-Berlin. Det er Berlins største profane klokke, og symboliserer kampen for frihet og mot kommunistisk diktatur i Europa.

Ideen til frihetsklokken stammet fra USA, hvor Nasjonalkomitéen for et fritt Europa var blitt grunnlagt i 1949. Komitéen grunnla bl.a. den antikommunistiske kringkasteren Radio Free Europe i München, for å spre det demokratiske budskapet i den sovjetokkuperte delen av Europa. Samtidig tok general Lucius D. Clay, kjent som Berlin-luftbroens far, initiativ til en innsamling i USA for å gi en stor klokke til Berlins innbyggere, etter forbilde av den amerikanske Liberty Bell. Komitéen organiserte det de kalte et «korstog for frihet» rundt i USA med klokken, hvor et stort antall underskrifter ble samlet inn, før den ble sendt til sitt bestemmelsessted i Berlin.

Frihetsklokken veier 10,206 tonn og ble støpt av det engelske selskapet Gillett & Johnston i Croydon ved London. 20. oktober 1950 ble den skipet inn til Bremerhaven og dagen etter hengt opp i Schöneberg-rådhuset. 24. oktober ringte man med klokken første gang.

Klokkeringingen har siden hver søndag kl. 11.58 blitt sendt på radio, først av RIAS (amerikansk radio i Berlin) og etter den kalde krigen av Deutschlandradio Kultur, som en påminnelse om at frihet ikke kan tas for gitt, og må forsvares. Mellom 1951 og 1953 utkom tre frimerkeserier fra Deutsche Post Berlin med motiver fra klokken. Det utkom også frimerker med dette motivet i 1954 og 1955.

En utstilling i rådhustårnet dokumenterer ideen og frihetsklokkens vei. Her oppbevares også 16 millioner underskrifter fra amerikanske statsborgere på frihetserklæringen.