Bruker:Frodese/Navnekonvensjoner for koreansk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
-
- Denne siden er uferdig, en debatt vil bli initiert på Tinget
Navnekonvensjoner for koreansk språk er et utangspunkt for debatt på Wikipedia sine korearelaterte artikler. Utgangspunktet er navnelisten til Norsk Språkråd (ajourført i år 2000), samt engelsk og tysk Wikipedia.
Innhold |
[rediger] Generelt
Norsk Språkråd sine språkråd noen det gjelder de koreanske navn på sitt nettsted www.sprakrad.no er fra år 2000, og etter henvendelse medgir rådet at ens råd ikke er oppdaterte. Det foreligger planer om å ajourføre språkrådene når det gjelder koreanske navn, særlig med tanke på den reviderte romaniseringen som Sør-Korea tok i bruk som offisielt romaniseringssystem i 2000. Nord-Korea benytter McCune-Reischauer, som mer eller mindre er identisk med skrivemåten en har på koreanske personer og steder i Norge i dag.
En har derfor tre konvensjoner å følge når det gjelder koreanske navn på norsk (inntil Språkrådets oppdatering kommer):
- Navn som er kjent i Norge skrives slik de er kjent som, men med redirect fra navnet slik det skrives jf. romaniseringssystemene (feks Panmunjom istedet for Panmunjeom).
- Koreanske navn generelt skrives etter revidert romanisering (feks. Kim Dae-jung istedet for Gim Dae-jung).
- Unntaket fra 2. er nordkoreanske navn som skrives etter McCune-Reischauer.
[rediger] Navn på personer og bedrifter
Hvis mulig bør infobokser og maler benyttes. Noen er produsert (se liste under), og flere kommer.
Navn på personer og bedrifter (feks. Syngman Rhee og Samsung) er generelt sett romanisert etter hva personen eller bedriften selv ønsker eller til hva som er mest utbredt, selv om dette bryter (noe den normalt gjør) med romaniseringsreglene (feks. Kim Il-sung og Syngman Rhee istedet for «Kim Il-sŏng» og «I Seung-man»). Om navnet ikke er utbredt bør en benytte Revidert romanisering for sørkoreanere og for koreanere før 1945 og McCune-Reischauer for nordkoreanere.
[rediger] Bindestrek, stor bokstav og navn
Skriv etternavnet først. De fleste benytter bindestrek mellom de to stavelsene i fornavnet. Noen benytter imidlertid mellomrom eller slår de to stavelene sammen til ett ord. Bruk hva personen selv foretrekker eller er mest vanlig for personen. Ved bruk av bindestrek er den generelle regelen å bruke liten bokstav i den andre stavelsen i fornavnet. Det er svært få som skriver etternavnet sist, men også dette bør respekteres.
[rediger] Navn på monarker
I artikler om monarker bør en benytte de samme konvensjonene som for norske monarker, som feks:
- Navn (den store) av Kongedømme eller i konkret bruk:
Seondeok av Silla, Sejong den store av Joseon eller Gojong av Korea.
Se Liste over Koreas herskere som er basert på det ovennevnte. De følgende dynastier eller kongedømmer er for øyeblikket benyttet i kongenavn:
- Gojoseon (고조선)
- Baekje (백제)
- Goguryeo (고구려)
- Individuelle statsnavn for Gaya-konføderasjonen for (가야)
- Silla (신라)
- Balhae (발해)
- Joseon (조선)
- Korea (Det koreanske riket 대한제국)
[rediger] Historiske perioder
De historiske periodene som for øyeblikket benyttes er:
- Gojoseon
- Wiman Joseon (noen ganger ansett som en del av Gojoseon)
- Samhan (samtidig med kinesisk kontroll over koreansk territorie)
- Koreas tre kongedømmer (삼국 시대)
- Forente Silla
- Balhae (발해) (samtidig med forente Silla)
- Goryeo (고려)
- Joseon (조선)
- Koreanske riket (대한 제국; 1897-1910)
- Japansk okkupasjon (1910-1945)
- Koreas deling (1945)
- USAs og Sovjetunionens okkupasjon (perioden har ikke noe generelt navn)
- Nord-Koreas historie (1948-)
- Sør-Koreas historie (1948-)
- Koreakrgen (1950-1953)
Artikler om en historisk person bør lenkes til den aktuelle tidsperioden personen levde, jf. periodene listet i Mal:Koreashistorie.
[rediger] Steder og navn
Artikler om steder bør inneholde en mal, jf. dersom dette finnes. Hvis ikke lag den eller skriv i teksken de aktuelle romaniseringsformene. Kan du eller finner du ikke navnet på hangul og hanja lar du det være (noen andre kan supplere dette) og nøyer deg med de to romaniseringsformene.
I teksten er stedsnavn romanisert i henhold til det offisielle romaniseringssystemet i det landet der stedet ligger. For navn på steder i Nord-Korea betyr dette romaniseringssystmet McCune-Reischauer (med unntak av at ŏ, ŭ, og apostrof (') ikke benyttes i artiklenes titler, selv om de er en del av selve teksten. Tilsvarende er steder i Sør-Korea skrevet jf. Revidert romanisering av koreansk.
Sør-Koreanske myndigheter opererer med visse unntak når det gjelder regler for mellomrom i den offisielle romaniseringen av navnene på provinser, der en ikke benytter bindestrek mellom «Nord» og «Sør» og navnet. Generelt sett, når navn på steder i de koreanske landene skal romaniseres, så legger en til en bindestrek mellom navnet og dets spesifikasjon (feks. «X-do» for X도, «X-si» for X시, «X-gun» for X군 osv.)
Artikler for X시 navnes som X, mens X군 navnes som X distrikt.
[rediger] Kategorisering
Når en kategoriserer er det normalt å alfabetisere personnavn i kategoriene ved å plassere etternavn først i kategoriseringen slik: Personnavn: Etternavn, Fornavn. Ettersom koreanere skriver etternavnet er det ikke nødvendig å gjøre det samme med slike navn. Feks: Sørkoreanere: Kang-seok, Lee; her vil navnet listes på fornavn (Kang-seok). Feks: Sørkoreanere: Lee Kang-seok; her vil navnet listes på etternavn (Lee).
[rediger] Japanhavet (Østhavet)
På engelsk Wikipedia har en gjennomført en avstemming av hvilke former for navn en skal benytte for havområdene. I Korea kalles Japanhavet og Gulehavet for henholdsvis Østhavet (Østkoreahavet) og Vesthavet. Der endte en med en konvensjon der Japanhavet benyttes alene i artikler om japan og i internasjonale artikler, og sammen med «(Østhavet)» der saken handler om Korea eller koreanske forhold, Sør-Korea og Nord-Korea. Den alternavtive skriveformen nevnes en gang i begynnelsen av artiklen.
[rediger] Norsk Språkråds råd
Språkrådets anbefalte skrivemåte av korearelaterte navn per år 2000:
- Gulehavet, (el. Huang Hai) havområdet mellom Kina og Korea
- Hamhung, by i Nord-Korea
- Inchon, by i Sør-Korea
- Japanhavet, havområdet mellom Japan og Korea
- Kaesong, by i Nord-Korea
- Korea, halvøy i Asia mellom Gulehavet og Japanhavet; korean el. koreanar/koreaner, koreansk
- Koreabukta, havområde mellom Nord-Korea og Liadonghalvøya i Kina
- Koreakrigen
- koreansk, språket i Korea; Korean – coréen; kor – ko
- Koreasundet, bokmål også -stredet sundet mellom Korea og den søre delen av Japan
- Kunsan, by i Sør-Korea
- Liaodong, (før Liaotung) halvøy i Kina mellom Liaodongbukta og Koreabukta
- Nord-Korea, stat i Asia; (nord)korean el. (nord)koreanar/(nord)koreaner, (nord)koreansk
- Panmunjom, forhandlingssted i Korea
- Pusan, (japansk Fusan) by i Sør-Korea
- Pyongyang, hovudstaden i Nord-Korea
- Seoul, hovudstaden i Sør-Korea
- Sinuiju, by i Nord-Korea
- Sør-Korea, stat i Asia; (sør)korean el. (sør)koreanar/(sør)koreaner, (sør)koreansk
- Taedong, elv i Nord-Korea
- Taejon, by i Sør-Korea
- Tsushima, japansk øygruppe mellom Kyushu og Korea
- Wonsan, by i Nord-Korea
- Yalu, grenseelv mellom Korea og Kina
(Kilde: Norsk Språkråd)
[rediger] Eksterne referanser
- Englishname.net - Seoul by sin offisielle romanisering av navn.
