Frontal heving
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frontal heving oppstår i forbindelse med værfronter.
Når en varm luftmasse rykker fram mot en kald luftmasse, vil den varme luften stige over den kalde luften langs en gradvis stigende flate. Denne flaten kalles en varmfront. Den stigende varme luften avkjøles, luften kondenserer og skyer blir dannet. I forbindelse med varmfronter kan vi få alt fra høye cirrus- til altostratusskyer og ned til tykke nimbostratusskyer, som gir kontinuerlig regn over et vidstrakt område.
Når en kald luftmasse rykker fram mot en varm luftmasse, vil den kalde luften presse seg under den varme luften, og varmluften begynner å stige. Grenseflaten mellom disse to luftmassene kalles en kaldfront. Grenseflaten i forbindelse med kaldfronter er som regel brattere enn grenseflatene i varmfronter. Skyene som blir dannet på grunn av den stigende luftbevegelsen er cumulus eller cumulonimbus. Disse kan føre til kraftige regnbyger, tordenvær, turbulens og ising.
