Gnav
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om spillet Gnav, for artikkelen om poltergeisten i Harry Potter-bøkene, se: Gnav (Harry Potter)
Gnav er i dag kjent som et kortspill. Navnet gnav er sannsynligvis en etterligning av kattens mjau – på italiensk: gnao (utt.: njao) – etter kortet eller brikken med bilde av katt.
Spillet oppsto i 1380-årenes Italia som et kortspill for hasardiøse menn. Ofte spilte folk seg fra gård og grunn, og spillet var gjenstand for mangt et forbud. Men spillet spredte seg likefullt, blant annet til Tyskland. Der fikk det navnet Vogelspiel etter kortet med bildet av en gjøk. Av samme grunn het det Cucu i Italia.
Til Norge kom spillet på 1600-tallet, under unionstiden med Danmark. Det var danske embedsmenn som brakte spillet med seg. På den tiden ble det spilt både med kort og brikker. Brikkespillet oppsto sannsynligvis under Christian VI (1730–1746), pietistkongen. I sin regjeringstid innførte han forbud mot kortspill, men gnavspillets popularitet blant menigmann gjorde at spillet fikk et nytt liv som brikkespill. Slik kan man si at kongen gjorde spillet en stor tjeneste. Brikkeutgaven er å foretrekke fremfor kortvarianten, både når det gjelder underholdningsverdi og holdbarhet.
Det var først og fremst blant de kondisjonerte at spillet var å finne. Brikkespillene har gått i arv, og i dag sitter det mange familier og spiller gnav med brikker som har vært brukt av 4–5, ja enda 6 generasjoner. Gnav forbindes ofte med jul og julefeiring. Hos mange er det en tradisjon å spille gnav i julen, når familie og venner er samlet.
Gnav har vært spilt i flere varianter. Reglene kan variere fra distrikt til distrikt. Nå spilles gnav med 42 kort med 21 ulike symboler, 2 av hver.
