Grímur Kamban
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grímur Kamban (800-tallet) var i følge Færøyingesagaen den første landnåmsmannen på Færøyene. Sagaen forteller at:
- Maður er nefndur Grímur kamban; hann byggði fyrstur manna Færeyjar. En á dögum Haralds hins hárfagra flýðu fyrir hans ofríki fjöldi manna; settust sumir í Færeyjum og byggðu þar, en sumir leituðu til annarra eyðilanda.
oversatt:
- Grimur Kamban het en mann, han var først til å bosatte seg på Færøyene — i Harald Hårfagres dager. Den gangen flyktet mange fra kongens herskesyke. Noen av disse slo seg ned på Færøyene og tok seg bopel der, og noen søkte etter andre øde land.
Sagaen inneholder en feildatering i forhold til Harald Hårfagre: Mens Harald samlet Norge omkring år 880-900, vet man at Grímur Kambans sønnesønn Tórálvur Smør deltok i en ferd til Island allerede før 874, og landnåmet må derfor dateres et halvt århundre tidligere — omkring år 825, hvis sagaens opplysninger om Grimur Kamban stemmer forøvrig.
Navnet Kamban antas å være av keltisk opphav. Færøysk er iblandet enkelte keltiske ord selv om språkets slektskap med norrønt er udiskutabelt. Mange forskere mener derfor at landnåmet på Færøyene ikke kommer direkte fra Norge, men snarere fra norske kolonier på keltisk område, slike som Shetlandsøyene, Isle of Man, Hebridene og Irland — derav den keltiske påvirkningen.
Man antar at Grímur Kamban bosatte seg i Funningur på Eysturoy. Funningur betyr funn.
Uavhengig av dateringen var han likevel ikke den første, ettersom irske munkre hadde besøkt øyene 200 år tidligere.