Guthorm Hallager
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guthorm Immanuel Hallager (født 9. april 1864 i Christiania, død 27. mai 1932) var en norsk jurist og fylkesmann. Han var sønn av jusprofessor og høyesterettsdommer Georg Frederik Hallager.
Hallager ble cand. jur. i 1886. I 1888 ble sorenskriverfullmektig og senere konstituert byfogd i Kragerø. Han ble deretter ansatt i Justisdepartementet i 1889, i 1894 ble han kongelig fullmektig, 1898 byråsjef og året etter ekspedisjonssjef.
Hallager var fylkesmann i Telemark fra 1910 til 1932 (amtmann i Bratsberg frem 1919).
Han var Ridder av første klasse av St. Olavs orden.
Hallager ga ut Personnavne efter norsk og fremmed ret (1895) og i forbindelse med Høyesteretts hundreårsjubileum i 1915 Norges Høiesteret 1815–1915 (to bind, 1915 og 1916).
[rediger] Korrespondanse med Alexander Kielland
Hallager ble venn med Alexander Kielland etter bybrannen i Ålesund. De korresponderte med hverandre fra september 1904 til februar 1906. Korrespondansen mellom dem ble ikke journalført i Justisdepartementet. Mange av brevene gjaldt søknader Kielland sendte for å be om forlengelse av permisjoner, alle ble innvilget.
Brevene fra Kielland er samlet i Amtmanden og Expeditionschefen. Brev fra Alexander L. Kielland til Guthorm Hallager (med innledning og kommentarer fra Reidar Kjellberg, Gyldendal, 1969). Hallagers svar er ikke kjent.
To av brevene er gjengitt i Kjell Arild Pollestad: Kielland privat. Et brevportrett tegnet av ham selv (Cappelen, 2006). Det ene gjelder 14 dagers forlengelse av en permisjon,[1] i det andre ville han søke å forhindre at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge.[2]
[rediger] Kilder
- Hvem er Hvem? 1912, 1930, 1934
- Adolf Lindvik i Norsk biografisk leksikon (bind 5, 1931)
[rediger] Referanser
- ^ Brev 24. oktober 1904. Pollestad side 409, Kjellberg side 18.
- ^ Brev 2. juli 1905. Pollestad side 419, Kjellberg side 25. Stortinget hadde 7. juni anmodet kong Oscar II om å medvirke til at en prins av huset Bernadotte ble norsk konge. Kielland skriver blant annet: «Ulykken vil være stor, om vi fik en Bernadotte, som atter vilde samle sig vore halv-adelige Slægter: Løvenskjold, Morgenstjerne, Vedel – og fortsætte Hovedstadens Forsnobbelse. Ulykken vilde stige, om vi fik en dansk Prins, som ikke vilde kunne aabne sin Mund, uden at hele Landet brast i Latter. Men Ulykken vilde være fuldkommen, om vi fik en Prins fra Kontinentet, som ikke har andet i Hovedet end pene Soldater.»
