Háskóli Íslands
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Háskóli Íslands eller Universitetet på Island er et statlig universitet. Det ble grunnlagt i 1911 og hadde 45 studenter det første året. I dag har Háskóli Íslands rundt 8 000 studenter, fordelt på elleve fakultet for en befolkning på rundt 285 000 innbyggere.
I tillegg til de store fakultetene er det mange forskingsavdelinger forbundet til universitet. Med 423 ansatte lærerer, omtrent 1800 andre lærerer og omlag 281 forskere og administratorer er Háskóli Íslands den største enkeltarbeidsplassen på Island. De første 29 årene var universitetet i alltingshuset i sentrum av Reykjavík. I 1933 fikk universitetet et egen tillatelse til å starte et lotteri. Universitetslotteriet som begynte i 1934 er fortsatt en hovedkilde til investeringer i bygningsmassen. I 1940 flyttet universitetet inn i det nye hovedbygget (Aðalbygging) på universitetsområdet ved Suðurgata. Der er de fleste bygningene også i dag.
Universitetet på Island kan tilby studier i 60 forskjellige emne. De mest populære blant utvekslingsstudenter er historie (spesielt eldre islandsk historie), litteratur (spesielt sagalitteratur) og geologi/naturgeografi (spesielt vulkanologi, glasiologi, seismikk og geoteknikk), av åpenbare grunner.
Undervisningsspråket er islandsk, men noen kurs er tilrettelagt for utenlandske studenter sånn at de kan fylle et år med kurs der undervisningsspråket er engelsk. Utlendinger får lov til å skrive eksamen på engelsk i alle kurs. De fleste sensorene forstår også et skandinavisk språk, og da er det mulig for nordmenn å skrive eksamen på norsk.
[rediger] Eksterne lenker
- Universitets hjemmesider: www.hi.is på engelsk og www.hi.is på islandsk
