Håkan Røde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkan Røde, født omkring 1040, i henhold til tradisjonen svensk konge i tidsrommet 1070-1079.
Håkon Røde fikk kongsmakten etter at Halstein verget å lede blotet for sveaerne omkring år 1070 (eventuelt døde Halstein dette året og det var Inge Stenkilsson den eldre som verget å blote). Det er mulig at det eksisterte en annen konge av sveaerne, Anund Gårdske, under den første halvdelen av 1070-tallet. Det er trolig at Sverige i realiteten var delt mellom åsatroende sveaerne og de kristne sveaerne. Håkan Røde var da konge over kun de kristne og Anund Gårdske over de åsatroende. I Vestergøtland skulle da Inge den eldre eller muligens Halstein være konge. Det finnes dog historikere som mener at Håkan Røde var en kompromisskandidat til kongsmakten etter at Halstein frafalt i 1070, og dermed var de kristne sveaerne og vestgøternes kandidat mens de åsatroende krevde Anund Gårdske. Halsteins bror, Inge den eldre, hadde formodenlig bare støtte fra de aller mest harde og kompromissløse kristne i Vestergøtland. Usikkerheten rundt dette gir et bilde av Sverige som en ikke-enhetlig stat.
Det eksisterer lite kunnskap om Håkan Rødes familie, kun at han antagelig var en uekte sønn til Stenkil og dermed halvbror til Halstein og Inge den eldre. Det fortelles at han ved tinget i Uppsala tok «unge Olofs mor» til hustru, det vil si Erik Hedningens enke. Det beskrivende tilnavnet ‘Røde’ referer sannsynligvis til hans røde hår.
En av de få kilder som finnes er den skadete runesteinen Håkansteinen (U 11) ved Hovgården på Adelsö i Mälaren. Steinen ble reist over kong Håkan Rødes sønn Erik. På steinen finnes et kvinnenavn, Gyla, som muligens var Eriks mor og Håkan Rødes make. Teksten på runesteinen avsluttes med å konstatere at kongen og hans hustru lot steinen risse etter Erik. Steinen er det første dokumenterte bruk av ordet konge i Sverige.
| Forgjenger: Anund Gårdske |
Konge av Sverige |
Etterfølger: Inge Stenkilsson den eldre |
