Hægebostad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hægebostad | |
Basisdata | |
Fylke: | Vest-Agder |
Adm.senter: | Tingvatn |
Areal: | 460 km² |
Befolkning: | 1 599 (2007) |
Målform: | Nynorsk |
Internettside: | Internettside |
Politikk | |
Ordfører: | Ånen Værdal (H) (2003) |
Hægebostad er en innlandskommune i Vest-Agder. Den grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Audnedal i øst og Lyngdal i sør.
Innhold |
[rediger] Areal og befolkning
Hægebostad har ca 1.600 innbyggere. Det er dessuten omkring 800 hytter i kommunen.
Elva Lygna som er varig verna mot kraftutbygging renner fra nord til sør i kommunen. Elva og vannet Lygne har som følge av kalking godt fiske. Alt i alt er det 988 små og store vann i kommunen.
Kommunen har et rikt dyreliv med elg, bever, rådyr, hare, rype, ørn og gaupe. Nord i kommunen er det beiteområde for landets sørligste villreinstamme.
RV42 krysser kommunen i retning øst-vest, og RV43 som går sørover gir forbindelse til E39. Sørlandsbanen har stoppested i Hægebostad på Snartemo stasjon. Stasjonen ligger midt mellom to av de lengste jernbanetunnelene i Norge, Kvinesheitunnelen og Hægebostadtunnelen.
Meteorologisk institutt, Avinor og Statens vegvesen driver i samarbeid en stor værradar på Staksteinliknuten (631 moh) i Hægebostad. Radaren stod ferdig i 2000 og dekker sørlige deler av Norge og de nære havområdene utenfor.
[rediger] Historikk
Dagens Hægebostad kommune omfatter de tidligere kommunene Hægebostad og Eiken. De ble slått sammen i 1963. De to kommunene utgjorde én kommune også fra 1837 til 1915. Fra 1916 til 1962 var Hægebostad og Eiken selvstendige kommuner.
[rediger] Severdigheter
Snartemosverdet er en del av Snartemofunnene fra gården Snartemo. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet.