Hallvard Gråtopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hallvard Gråtopp (død 1438) var en «småkonge» og bondefører fra bygda Tørdal i Drangedal kommune i Telemark. Han ledet i 1438 et av de mange bondeopprørene som preget 1400-tallet. Han samlet en hær av Telemarks-bønder og marsjerte med disse mot Oslo i protest mot høyt skattetrykk og dårlige sosiale forhold. Bondehæren ble nedkjempet før de nådde Oslo, og Hallvard falt etter sigende i slaget. De overlevende bøndene måtte ut med store bøter for sine herjinger gjennom Skienssysla og Tønsbergsysla.

Hallvard Gråtopp, eller «Herren Halvor» som han også ble kalt, bodde på gården Vrålstad, som den gang het Roaldstad. Der var han født og der drev han som storbonde, samtidig som han rådde over de fleste gårder fra Vinje og ut til havet. Det går også sagn om at han overlevde hærtoget mot Oslo, og gjorde opp med myndighetene og levde på Vrålstad til han fikk en naturlig død flere år senere enn antatt.

[rediger] «Gråtoppslottet»

Omkring 15 km sør for Vrålstad finnes rester etter en bygdeborg. Den lå på en lav ås med bratte vegger og en slette på toppen, som bare var tilgjengelig fra én side. Åsen heter i dag «Gråtopp». I 1870-åra ble det dessverre tatt mye stein derfra til grunnmur på Holte, som er den nærmeste gården, og til veibygging. Borgen var nok fra betraktlig eldre tider, med skal også ha blitt brukt av Hallvard Gråtopp som vern mot inntrengere, kanskje mot futen og hans menn.

[rediger] «Herren Halvors kiste»

På gården Tørnes sør for Vrålstad finnes en liten smal jernbeslått kiste. Denne skal ha blitt funnet i muren på bygdeborgen under fjerning av stein, og ble oppbevart på Vrålstad til slutten av 1800-tallet. Vrålstadbøndene eide den sammen, og betraktet den som en «hellighet». Den sto på hver gård ett år av gangen, og ble flyttet til neste gård hver julaften. Kisten inneholdt flere gamle dokumenter, som ikke ble oversatt før kista kom vekk i 1890-åra.

I 1899 ble den oppdaget på en utstilling i Kragerø, og befinner seg nå som nevnt på gården Tørnes. Av de dokumentene som fantes i den er 11 kommet til rette. Disse er fra både før og etter Hallvard Gråtopps tid, men ingen fra akkurat den tiden han levde. Dokumenter skal tidligere ha blitt lånt ut til forskjellige personer, og om alle er kommet til rette vet man ikke.