Hans-Joachim von Merkatz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hans-Joachim von Merkatz (født 7. Juli 1905 i Stargard, Pommern, død 25. februar 1982 i Bonn) var en tysk konservativ politiker (DP og CDU). Han var bl.a. tysk forbundsrådsminister, justisminister og minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede.

Innhold 1 Bakgrunn og utdannelse 2 Parti 3 Parlamentsmedlem 4 Offentlige verv 5 Publikasjoner 6 Litteratur

[rediger] Bakgrunn og utdannelse

Han ble født i en adelig preussisk familie. Etter landbruksvitenskapelig lære og Abitur (artium) studerte han jus og økonomi, og tok 1931 den første juridiske statseksamen. Han tok den juridiske doktorgrad i 1934 ved universitetet i Jena med avhandlingen Politische Entwicklung und rechtliche Gestaltung der Ministerverantwortlichkeit. Året etter ble han referent ved Kaiser-Wilhelm-Institut für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht i Berlin. Deretter var han frem til krigsslutt generalsekretær for det ibero-amerikanske institutt i Berlin.

I 1966 ble han utnevnt til honorarprofessor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn.

[rediger] Parti

Han begynte sin politiske karrière som sekretær for DP-fraksjonen i den niedersachsiske landdagen i 1947, og deltok i samtalene om en fusjon mellom DP og Nationaldemokratische Partei og Deutsche Konservative Partei - Deutsche Rechtspartei. I 1952 ble han medlem i sitt partis styre, og 1955 valgt til viseformann. Hans-Joachim von Merkatz var en av DPs overbeviste monarkister. Han forlot partiet i 1960 og meldte seg inn i CDU samme år.

[rediger] Parlamentsmedlem

Han var medlem av det tyske parlamentet mellom 1949 og 1969. Mellom 1953 og 1955 var han parlamentarisk leder for DP.

Mellom 16. juli 1952 og 19. mars 1958 var han dessuten medlem av det europeiske parlamentet.

[rediger] Offentlige verv

Fra 1949 til 1952 var Merkatz statssekretær i ministeriet for forbindelser med Forbundsrådet. Den 8. juni 1955 ble han utnevnt til minister i samme ministerium. Ved kabinettsendringene 16. oktober 1956 ble han dessuten justisminister, men trakk seg fra denne stillingen etter valget i 1957 den 29. oktober det året.

Mellom 1957 og 1962 representerte han den føderale regjeringen i Forbundsdagens eldsteråd.

Etter Theodor Oberländers avgang ble han 27. oktober 1960 minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede. Da FDP gjorde krav på denne ministerposten etter valget i 1961 måtte han gi avkall på stillingen.

13. desember 1962 trådte Merkatz ut av regjeringen etter kabinettsendringene i forbindelse med Spiegel-affæren. Mellom 1964 og 1968 representerte han Tyskland i UNESCOs eksekutive komité.

Hans-Joachim von Merkatz engasjerte seg dessuten på 1950-tallet i den würzburgske folkerettsprofessoren Friedrich August Freiherr von der Heydtes Abendländische Aktion. I 1967 ble han valgt til etterfølger etter grev Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi som president for Paneuropa-unionen. Han deltok også på mange arrangementer i regi av det erkekonservative Staats- und Wirtschaftspolitische Gesellschaft.

[rediger] Publikasjoner

• Die Parteien in ihrer heutigen verfassungspolitischen Bedeutung, in: Zeitschrift für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht, 1958, Heft 1, Seiten 249 bis 268.
  
• Das Parteiwesen in Deutschland, in: Die Politische Meinung, 1959, Heft 32, Seiten 43 bis 54.
  
• Regiert die Lobby? Parlament, Regierung und Interessenverbände, in: Emil Hübner, Heinrich Oberreuter, Heinz Rausch, München, 1969, Seiten 196 bis 206.
• Völkerwanderung heute, Bielefeld, 1971.
• Aus Trümmern werden Fundamente. Vertriebene-Flüchtlinge-Aussiedler - Drei Jahrzehnte Integration, Düsseldorf, 1979.

[rediger] Litteratur

• Peter Paul Nahm, Kultur und Politik im Spannungsfeld der Geschichte (Hans-Joachim von Merkatz zum 70. Geburtstag), Bielefeld, 1975.
• Hans-Christof Kraus, Konservative Politiker in Deutschland. Eine Auswahl biographischer Portraits aus zwei Jahrhunderten, Berlin, 1995 (Enthält eine Merkatz-Biographie)

Forgjenger:  Heinrich Hellwege	Tysklands forbundsrådsminister (1955–1962)	Etterfølger:  Alois Niederalt
Forgjenger:  Fritz Neumayer	Tysklands justisminister (1956–1957)	Etterfølger:  Fritz Schäffer
Forgjenger:  Theodor Oberländer	Tysklands minister for fordrevne (1960–1961)	Etterfølger:  Wolfgang Mischnick