Harry Bannink
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harry Bannink (Enschede 10. april 1929 – 19. oktober 1999) var en nederlandsk komponist, arrangør, dirigent og pianist. I løpet av karrieren skrev han mer enn tre tusen sanger, men kaller seg likevel ikke komponist. Mange av sangene ble skrevet i samarbeid med Annie M.G. Schmidt, til hennes tekster. Totalt skriver de syv musicals, og mange av sangene fra disse kan regnes som klassikere.
[rediger] Biografi
Harry Bannink vokste opp i Lipperkerkstraat i Enschede. En av lekekameratene het Jenny, hun ble senere hans kone. Som mange andre hadde han ikke mulighet til å avslutte skolegangen, den andre verdenskrigen satte en stopp for det. Bannink velger da å bli medlem av en sanggruppe og et danseorkester, blant annet underholdt de de kanadiske troppene som befridde Nederland. Etter krigen, i 1946, tar han eksamen for piano ved det kongelige konservatoriet i Haag. Harry Bannink arbeider nå som musikklærer.
I 1955 akkompagnerer Bannink en venninne på en audition det katolske radioselskapet KRO holder for å finne nye talenter. Han får kontrakt og arbeider fra 1956 for KRO. For revyprogrammet Poppetjes op de ruit skriver han musikk og akkompagnerer.
I 1960 arbeider han for Wim Sonneveld i musicalen My fair lady, ved siden av at han er orkesterleder for Henk Elsink. I 1961 møter han Annie M.G. Schmidt for første gang. Den første sangen fra deres samarbeide var Hoezepoes. Fra 1963 er han Wim Sonnevelds faste akkompagnatør i showet Een avond met Sonneveld (no.: En kveld med Sonneveld). Han skrev musikken til flere av Sonnevelds sanger i dette showet, men også senere. Heerlijk duurt het langst (no.: Herlig varer lengst) i 1965 er den første musikalen fra som han og Annie M.G. Schmidt skriver. Musicalen blir en suksess, og samarbeidet mellom Schmidt og Bannink går videre i fjernsynsserien Ja zuster, Nee zuster (no.: Ja søster, nei søster). Sangene herfra spilles fremdeles, 40 år senere, regelmessig blant annet av radiostasjoner. Like før han døde i 1999 laget han nye piano-arrangementer for alt han hadde skrevet for denne serien.
Den neste musicalen fra Bannink og Schmidt, Met man en muis (no.: Med mann og mus), har premiere i januar 1969. Generelt sett fikk den negative kritikker fra pressen. Noe som vel ble en suksess var fjernsynskomedien 't Schaep Met De 5 Poten (no.: Den fembeinte sauen) som ble sendt samme år. Serien fant sted i en brun kafé i Amsterdam, og flere av sangene ble slagere. Tekstene ble denne gangen skrevet av Eli Asser. Serien blir i 1970 belønnet med en fjernsynspris, De Televizierring.
I musicalen En nu naar bed (no.: Rett til sengs) fra 1971 samarbeider Bannink igjen med Annie M.G. Schmidt. Denne gangen går det bedre, sangen Vluchten kan niet meer (no.: å flykte er umulig) blir en klassiker. Året etter komponerer han sangene til en fjernsynsserie for barn, Stratenmakersopzeeshow (no.: gatestenleggeretilsjøsshow), som blir en suksess. Fra omtrent 1972 til 1999 opptrer han som hovedmann bak pianoet i barneserien De Film van Ome Willem (no.: Onkel Willems film). Ved siden av å akkompagnere setter han musikk til alle sangene i denne programserien. Han leverer også komposisjoner til andre program for barn og voksne, som for eksempel Sesamstraat, Het Klokhuis (no.: kjernehuset) og det satiriske programmet Farce Majeure.
Sammen med Jan Boerstoel (tekst) og Jasperina de Jong (sang) mottar han en revypris (Louis Davids-prisen) i 1980 for beste sang for Spuit. Sammen med Annie M.G. Schmidt skriver han tre musicals, Madam i 1981, De Dader Heeft Het Gedaan i 1983 og Ping Ping i 1984. Ingen av disse blir godt mottatt av kritikerne.
Til Annie M.G. Schmidts begravelse i 1995 skriver Harry Bannink musikken. Hun hadde bedt ham gjøre dette, for å forhindre at begravelsen skulle bli alt for trist. I 1998 utgis en boks med musikk, noter, bakgrunnsinformasjon og fotografier fra fjernsynsserien Ja Zuster, Nee Zuster. Blant annet er i dette settet en "syng-med-cd" der han selv spiller piano. Samme år får han Swiebertje Award fra radio- og fjernsynsselskapet TROS. Denne prisen deles ut til mennesker som har etterlatt varige inntrykk hos det nederlandske fjernsynspublikum. Han mottok også andre priser som for eksempel de Gouden Notenkraker (no.: den gylne nøtteknekker (bokstavelig talt), eller også den gylne noteknekker) fra musikkindustrien og de Gouden Harp (no.: den Gylne Harpe) for sin betydning for "den nederlandske sangen". Det siste albumet han selv leverer stemme til blir utgitt i april 1999. Her synger han sine egne sanger. Seks måneder senere dør Harry Bannink da hjertet hans stopper. Han ble sytti år gammel.
[rediger] Priser
- 1980 – Louis Davids-prisen for beste revysang
- 1998 – Swiebertje Award fra TROS for mennesker som har etterlatt varige inntrykk hos det nederlandske fjernsynspublikum
- ???? – De Gouden Harp for sin innsats for nederlansk sang
- ???? – De Gouden Notenkraker fra den nederlandske musikkindustrien
[rediger] Til minne om…
komponisten og teatermannen Harry Bannink har Enschede der han ble født og vokste opp oppkalt et teater etter ham. I Amsterdam har navnet hans blitt gitt til en gate i en ny bydel.