Herman Wedel-Jarlsberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779 i Montpellier i Frankrike, død 27. august 1840 i Wiesbaden i Tyskland) var norsk politiker og adelsmann. Lensgreve til Jarlsberg ved Tønsberg.
Han ble født som eldste sønn av Anton Fredrik Wedel Jarlsberg, greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og studerte i København jus, statsvitenskap og filologi. I 1809 tok han initiativet til Selskabet for Norges Vel sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz. Wedel Jarlsberg arbeidet for løsrivelse fra Danmark alt i 1809, og så prins Christian August som Norges håp. I 1810 trådte han inn i den danske statstjenesten og ble amtmann i Buskerud. Etter farens død i 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget frikorps. Da freden i Kiel i 1814 de facto avsto Norge til Sverige, gikk han som medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for unionspartiet i forsamlingen.
I 1822 ble han stilt for riksrett på grunn av et statslån tatt opp i Berlin hos bankhuset Gebrüder Benecke, men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods. Imidlertid ble han igjen innvalgt i Stortinget, og ble i 1836 utnevnt til stattholder i Norge med fullmakt som visekonge.
Hans biografi er skrevet av Yngvar Nielsen: Lensgreve J. C. H. Wedel Jarlsberg 1779-1840, utgitt 1901-02.
