Historia Norvegiæ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Historia Norvegiæ er en kort latinsk krønike om norsk historie som ble skrevet av ukjent norsk munk på slutten av 1100-tallet.

Fortellingen var skrevet for utlendinger, ikke nordmenn, og ville ha vært tapt om ikke en kopi avskrevet på 1400-tallet ble gjenfunnet av P. A. Munch i Skottland i 1849. ^[1] Verket var dedisert til en engelsk magister Angellus.

Verket er skrevet på «dårlig og affektert latin» i henhold til brødrene Beyer.^[2], men det inneholder en del informasjon som ikke finnes i andre verker, blant annet at dronning Gunnhild var datter av Gorm den gamle, hvilket viser at det fantes norske tradisjoner som islandske forfattere ikke kjente til.

En av kildene som den ukjente forfatteren har benyttet er Tjodolf av Hvin, norsk skald som tilhørte Harald Hårfagres hird, og dennes kvad Ynglingatal som framstår som en uavhengig versjon av det tilsvarende diktet som Snorre Sturlasson gjengir i Heimskringla.

Historia Norvegiæ inneholder også en del unike etnografiske detaljer, blant annet en beskrivelse av en samisk sjaman og dennes magiske seanse, et av de aller tidligste vitnesbyrd som bekrefter samenes eksistens. Det står at han har en tromme med tegninger av et sjøbeist, reinsdyr, snøsko og en båt. Disse sies å være bindemiddel for sjamans sjel.^[3]

Verket nevner også papar, det vil si irske munker på Orkenøyene og Island, noe som viser at disse ble husket i nordlige tradisjonen, skjønt ikke uten noen merkelige legendariske tillegg. Teksten nevner også Skottlands urbefolkning piktere, ‘peti’ som bodde på Orkenøyene da nordmennene kom dit:

Disse landene var først bebodd av piktere (Peti) og irske munker (Papae). Av disse, den ene rasen, pikterne, små menn i legning, de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet fullstendig all sine krefter, og lurte rundt i frykt i sine små hus under jorda. Men på den tiden var øyene ikke kalt Orchades, men Piktland (terra Petorum).^[4]

Dette er også den eneste skriftlige informasjonen som finnes om pikterne og ‘Papar’ på de nordlige øyene for Skottland fra middelalderen og som sannsynligvis har sin kilde i den lokale tradisjonen på øyene og vitner om de tidligere innbyggerne fortsatt ble husket på 1100-tallet.

Historia Norvegiæ oppstilt som følgende:

En kort krønike av Norge
Genealogi av jarlene på Orknøyene
Genealogi av kongene i Norge.

Det vil si at verket begynner med en kort beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island. Det gir et kort riss av Norgeshistorien fra Ynglingekongene til Olav den helliges ankomst til Norge. Resten har gått tapt.

Sammen med Ágrip af Nóregs konunga sögum og arbeidene til Theodoricus monachus er Historia Norvegiæ et viktig sammendrag av norsk historie, kanskje ett av de aller første som ble skrevet. Det er antatt skrevet en gang mellom 1160 og 1175. Det kan ha blitt skrevet av en nordmann som oppholdt seg i Danmark på kong Sverre Sigurdssons tid, eller av en nordmann et sted i det østlige Norge. Det kan ha blitt tatt med til Skottland i forbindelse med de norske diplomatiske anstrengelsene på slutten av 1200-tallet, kanskje i forbindelse med at den lille piken i Norge var skottens dronning: Margrete av Skottland.

Etter at P. A. Munch gjenutga verket i 1850 har det kommet en ny kritisk versjon i 2003.

[rediger] Referanser

^ Munch, P. A.,Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ 1850.
^ Beyer, Harald og Edvard, Norges litteraturhistorie, Oslo 1978
^ Tolley, C. 1994. The Shamanic Séance in the Historia Norvegiae. «Shaman – Journal of the International Society for Shamanistic Research», Vol. 2, No. 2, 135-156.
^ Oversettelse gjort for anledningen, se ekstern lenke til Barbara E. Crawfords tekst.