Hydrofoilbåt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydrofoilbåt (egentlig vannvingebåt) er en båt med hydrofoil, to bæreplan eller vinger ned i vannet – ett forut og ett akter. Når båten øker farten, løftes selve skroget ut av vannet ved hjelp av de skråstilte vingene.
Takket være liten vannmotstand kan hydrofoilbåter holde høy hastighet. Masjhastigheten lå gjerne rundt 30 knop. Båtene ble bygd i lettmetall (aluminium) på grunn av vektbesparelsen. Hydrofoilbåtene hadde sin storhetstid fra 1960 og utover. Båtene ble satt inn i passasjertrafikk en rekke steder langs kysten, spesielt i lukkede farvann. I en periode var det hydrofoilruter langs hele kysten fra Oslofjorden til Troms.
Den første hydrofoilbåten i rutetrafikk langs norskekysten var HF «Vingtor». Den tilhørte Sandnæs Dampskibs-aktieselskab (SDA) og ble satt i trafikk 15. juli 1960 på ruten Stavanger – Bergen. SDA og Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) hadde fått konsesjon på denne ruten i 1959.
I perioden 1961 til 1971 ble det bygd en rekke hydrofoilbåter på lisens også i Norge. Mest kjent er kanskje verftet Westermoen Hydrofoil a/s i Mandal.
Hydrofoilbåtene var belemret med en rekke driftstekniske problemer, de var lite økonomiske i drift og kaiene de skulle legge til ved måtte modifiseres for å gi plass til foilene. I en periode ble luftputebåter prøvd som alternativ, men også disse viste uregelmessigheter.
Det ble etter hvert Westamaranen – en to-skrogs katamaranbåt utviklet ved Westermoen Hydrofoil som viste veien videre for hurtigbåttrafikken i Norge.
