Ildlandet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildlandet (spansk: Tierra del Fuego) er en øygruppe som utgjør sørspissen av Sør-Amerika. Den er skilt fra fastlandet ved Magellanstredet, hvor Ferdinand Magellan og andre tidlige oppdagere passerte gjennom. Navnet Ildlandet kommer av at Ildlenderne (den indianske urbefolkningen) pleide å tenne bål langs strendene. Charles Darwin gjorde omfattende undersøkelser av dyre- og plantelivet på øyene.
Øygruppa har et areal på 73746 km², hvorav ca. 1/3 tilhører Argentina (nordøstlige del) og 2/3 tilhører Chile (sørlige og vestlige del). Den chilenske delen er en fortsettelse av Andesfjellene og er fjellrikt med mange isbreer. Høyeste punkt er 2469 m.o.h. (like høyt som Galdhøpiggen). Den argentinske delen er forholdsvis flatt lavland med steppe. Den største øya heter Isla Grande og utgjør 48100 km². I tillegg kommer et stort antall mindre øyer, blant annet Isla Hornes. Der ligger Kapp Horn, som er Amerikas sydligste punkt.
Klimaet på Ildlandet er kaldt og svært fuktig, men det vokser en del skog på øyene. I tillegg er det stadig voldsomme stormer i området, noe som har gjort Ildlandet fryktet blant sjøfolk gjennom tidene. Den mest kjente byen på Ildlandet er argentinske Ushuaia, som av mange regnes som verdens sørligste by. Andre regner chilenske Puerto Williams som verdens sørligste by.
