Intonasjonsenhet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En intonasjonsenhet er en ytring med en enhetlig intonasjonskontur sentrert rundt en eller to stavelser som bærer hovedtrykk. Intonasjonsenheter er gjerne adskilt med korte pauser[1].
Intonasjonsenheter kan late til å ha mye felles med setninger, men setninger er en skriftspråklig oppfinnelse, ikke en konvensjon for muntlig snakk. Det kan gjerne gå flere intonasjonsenheter på én setning, noe som lett vil åpenbare seg gjennom transkripsjon av snakk.
[rediger] Referanser
- ^ Jan Svennevig: Språklig samnhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse s. 9. Oslo, Landslaget for Norskundervisning, Cappelen Akademisk Forlag. (2001) ISBN 82-02-19876-3
