New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
ISKCON - Wikipedia

ISKCON

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

ISKCON er en religiøs bevegelse bedre kjent som Hare Krishna

Innhold

[rediger] Kort om ISKCON

ISKCON (Intenational Society for Krishna Consciousness), bedre kjent som Hare Krishna-bevegelsen ble etablert i 1966 av en indisk guru, kalt Bhaktivedanta Swami Prabhupada. Denne bevegelsen tilhører Gaudiya-Vaishnavismens tradisjon, en hengivenhet basert på hinduismens hellige skrifter Bhagavadgita og Srimad-Bhagavatam. De reglene og forskriftene som blir praktisert av ISKCON, var lært og sammenfattet av den femtende århundrets helgen og religiøs reformator Shri Chaitanya Mahaprabhu og hans kollegaer, de seks Goswamis av Vrindavana.

Shri Chaitanya, som blir sett på som en direkte inkarnasjon av Krishna, gav en mektig og voldsom kraft for et massiv bhakti-bevegelse (fullkommen hengivelse) gjennom hele India. Mange trofaste fulgte i sporene til Shri Chaitanya Mahaprabhu, inkludert en fremragende teolog innen Vaishnavismen, Bhaktivinoda Thakura som brakte Krishnabevissthet til en moderne publikum. Og hans sønn spredte denne bevisstheten utover i Vesten.

[rediger] Vaishnavisme

Vaishnavisme er en fellesbetegnelse for de ulike trosformene som vektlegger hengivenhet til en av Vishnu eller Krishnas mange former. Vaishnavismens røtter finner man allerede i den tidligste religiøse litteraturen i India, vedaene,

De vediske hellige skriftene sier at den åndelig liv begynner når en henvender seg til naturen med total sannhet, til den Høyeste Guddom. Gaudiya-Vaishnava folkene er monoteistiske (altså tror på bare en Gud) og den Høyeste Guddommen er Krishna, den alt-tiltrekkende og den allmektige. Den Høyeste Guddommen er også kjent som Rama, som betyr "den høyeste evige glede". Krishna og Rama er to av Vishnus ti avatarer eller inkarnasjoner. Vishnu har utallige navn, bl.a. Siddhartha Gautama (Buddha), Chaitanya, Jehovah og Allah. Det ytterste målet i Gaudiya Vaishnavismen er å utvikle kjærligheten mellom Gud og menneske. Filosofien til Krishna bevegelsen er at denne bevegelsen ikke er et spørsmål om tro; det er en vitenskap. Det første skrittet i denne bevegelsen er å forstå forskjellen mellom en levende kropp og død kropp. Når noen dør, forlater sjelen (livskraften), kroppen. Det er altså bare den fysiske kroppen som dør når et menneske dør. Åndesjelen blir født gang på gang her i dette midlertidige universet som kun er et forvrengt speilbilde av det åndelige.

Lovprisningssangen maha-mantra er blitt fremmet av selve Shri Chaitanya (en av Vishnus avatarer) og aksepteres av vedaene som den mest effektive muligheten for selvrensing i dette århundret. Vedaene beskriver mantraet som en bønn til Herren.

[rediger] ISKCONs 7 formål

  • Systematisk utbre åndelig kunnskap til samfunn og utdanne all folk i teknikkene av åndelig liv
  • Utbre en bevissthet av Krishna (Gud)
  • Føre medlemmene av Samfunnet sammen med hverandre og nærmere til Krishna
  • Å lære og å oppmuntre sankirtana-bevegelsen.
  • Å opprette for medlemmer og det store samfunnet et hellig sted
  • Føre medlemmene nærmere sammen for å lære en enklere, og mer naturlig måte å leve
  • Ved et syn mot å oppnå de foregående formålene

[rediger] Hare-Krishna Bevegelsen

ISKCON har siden grunnleggelsen utviklet seg til en verdensomspennende forbund med 10 000 templer og 250 000 menigheter. Den omfatter mer enn 350 sentere, 60 landlige samfunn, 50 skoler og 60 restauranter over hele verden. De fleste ISKCON medlemmene praktiserer budskapet til Krishna bevegelsen hjemme, på jobb eller sammen med andre. Mange av dem som er medlemmer i tempelet er i opplæring, eller tjener som prester i menigheter eller som misjonære arbeidere. Krishnabevegelsen er ikke en sekterisk gruppe. Enhver kan være med. Du kan være kristen, hindu, eller muslim – det har ikke noe å si. Bevegelsen for krishnabevissthet gir adgang til alle som ønsker å forstå vitenskapen om Gud.

[rediger] Hare Krishna i Norge og Norden

Hare Krishna startet i Norden ved at en gruppe svensker ble belært av Shrila Shridhara Maharaja. Flere av disse ble senere hans disipler. Noen av disse oversatte og ga ut. Også i Norge har man drevet med oversettelser av hinduismens hellige skrifter, og i løpet av den tiden ISKCON har eksistert er det distribuert 1,5 millioner bøker i Norden.

Organisasjonen har derimot aldri hatt mange medlemmer i Norden. For 10 år siden var det ca 1000 medlemmer av ISKCON i Norge, mens det i dag er omtrent 3000. Men betydningen av denne religionen for Norden består ikke først og fremst i medlemmenes antall, men i at organisasjonen gir ansikt til en spesiell form for vestlig hinduisme.

I Norge har Krishna-bevegelsen sitt sentrum i Oslo. Tempelet deres befinner seg i en fornem villa der, kalt Elsero. I tillegg til dette og bøkene, IKSCON drevet vegetarrestauranten «Krishna cousine» på Majorstua siden 1992, driver nærradioen Radio Krishna og har til og med et forlag kalt Vedisk distrubisjon.

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu