Iver Wiel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Madsen Wiel (født 20. mai 1711 på Strømsø (Drammen), død 9. mai 1756) var en norsk fogd og topografisk forfatter.
Han var sønn av handelsmann Mads Jensen Wiel (død 1716) og Susanne Clausdatter Røyem (død 1730). I 1729 gikk han ut fra skolen i Drammen, og oppholdt seg deretter hos broren Truls Wiel, som var lagmann i Skien. I 1736 ble han fogd på Ringerike og i Hallingdal, og beholdt embedet til sin død.
Wiel er først og fremst berømt for sitt verk Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi, som ble skrevet i 1743, men først trykket 60 år senere i «Topogr. Journal for Norge». I denne bygdebeskrivelsen leverer han en del verdifulle historiske opplysninger og skriver i stor utstrekning om distriktets oldsaker og folketradisjoner. I sin levetid utga han bare en poetisk «Budstikke til Almuen», hvor han kalte fogderiets bønder sammen til å feire kongens jubelfest i 1749. I 1751 ble han opptatt som medlem av det danske Selskab for Fædrelandets Historie.
