Jean Piaget
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Piaget (født 9. august 1896, død 16. september 1980) var en sveitsisk psykolog, biolog og filosof.
Innhold |
[rediger] Liv og arbeid
Han ble født i Neuchâtel i den fransktalende delen av Sveits. Hans far, Arthur, var professor i middelalderlitteratur ved universitetet i Neuchâtel. Jean Piaget modnet tidlig som barn og utviklet en interesse for biologi, spesielt for bløtdyr, til det punkt hvor han hadde utgitt en mengde forskningsrapporter om temaet allerede før han var ferdig på videregående.
Han tok sin doktorgrad i naturvitenskap ved universitetet i Neuchâtel og studerte en kort periode ved universitetet i Zürich. Det var under denne perioden hans interesse for psykoanalyse kom frem.
Like etter studiene flyttet han til Grange-aux-Belles i Frankrike for å undervise ved en gutteskole drevet av Alfred Binet, utvikleren av Binet intelligenstest. I 1921 returnerte han til Sveits som direktør for Rousseau institutt i Genève.
I 1923 giftet han seg med en av sine studenter, Valentine Châtenay, som han fikk tre barn med.
Han var professor i psykologi ved universitetet i Genève fra 1929 til 1975 og ble mest kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Fasene ble delt inn med hensikt i å korrespondere med utviklingen fra spedbarnsalder, barndom, frem til ungdomsalder. Disse fire fasene kallesSensorimotor stage, som fasen fra fødselen fram til toårsalderen, Preoperational stage, som er fra to til syv, Concrete operational stage, fra syv til elleve, og sist Formal Operational stage, som er fra elleve og oppover.
Piaget sin Theory of Cognitive development [1] beviste seg innflytelsesrik, spesielt i Lev Vygotsky sitt arbeid og i Lawrence Kohlberg sitt. Blant andre, filosofen og sosialteoretikeren Jürgen Habermas har inkorporert Piaget sitt tankemønster til sitt arbeid, mest merkbart i The Theory of Communicative Action [2].
Piaget hadde også en betydningsfull innvirkning på feltet informatikk og kunstig intelligens. Seymour Papert brukte Piagets arbeide mens han utviklet Logo programming language [3]. Alan Kay brukte Piagets teorier som basisgrunnlag for Dynabook programmeringskonsept, som ble først diskutert innenfor grenseområdet til Xerox Palo Alto Research Center, eller Xerox PARC. Disse diskusjonene led til utviklingen av Alto prototype, som for første gang utforsket alle elementene ved graphical user interface (GUI), og påvirket utviklingen av behandlingsprogrammer i 1980-tallet og utover.
Hans lange vitenskaplige karriere begynte i 1907 i alder av elleve med publikasjonen av et kort artikkel om albinospurven. I løpet av de påfølgende syv tiårene skrev han over seksti bøker og flere hundre artikler.
Jean Piaget betraktet barn som små filosofer og vitenskapsmenn som bygget sine egne individuelle teorier om kunnskap. En del forskere har brukt Piagets ideer i fokusering på hva barn er ute av stand til å gjøre. Piaget derimot brukte barns problemområder for å bedre forstå deres kognitive vekst og utvikling.
[rediger] Pedagogikk
Piaget er kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av faser. Denne teorien er spesielt anvendt i didaktikken innenfor faget matematikk, siden Piaget mente at dette er et modningsfag. Barn er ikke i stand til å oppfatte form og størrelse slik som voksne. Forståelse av visse typer kunnskap forutsetter at enkelte ferdigheter og teorier er lært på forhånd for å kunne oppnå en meningsfull helhet.
[rediger] Store verk og prestasjoner
[rediger] Mest lest
- Bringuier, J-C. (1980). Conversations with Jean Piaget. Chicago: University of Chicago Press
[rediger] Store verk
- Inhelder, B. and J. Piaget (1958). The Growth of Logical Thinking from Childhood to Adolescence. New York: Basic Books.
- Piaget, J. (1962). Play, Dreams and Imitation in Childhood. New York: Norton.
- Piaget, J. (1970). Structuralism. New York: Harper & Row.
- Piaget, J. (1971). Biology and Knowledge. Chicago: University of Chicago Press.
- Piaget, J. (1983). Piaget's theory. In P. Mussen (ed). Handbook of Child Psychology. 4th edition. Vol. 1. New York: Wiley.
- Piaget, J. (1995). Sociological Studies. London: Routledge.
- Piaget, J. (2000). Commentary on Vygotsky. New Ideas in Psychology, 18, 241-59.
- Piaget, J. (2001). Studies in Reflecting Abstraction. Hove, UK: Psychology Press.
[rediger] Utmerkelser
- 1921-25 Research Director, Institut Jean-Jacques Rousseau, Geneva
- 1925-29 Professor of Psychology, Sociology and the Philosophy of Science, University of Neuchatel
- 1929-39 Professor of the History of Scientific Thought, University of Geneva
- 1929-67 Director, International Bureau of Education, Geneva
- 1932-71 Director, Institute of Educational Sciences, University of Geneva
- 1938-51 Professor of Experimental Psychology and Sociology, University of Lausanne
- 1939-51 Professor of Sociology, University of Geneva
- 1940-71 Professor of Experimental Psychology, University of Geneva
- 1952-64 Professor of Genetic Psychology, Sorbonne, Paris
- 1955-80 Director, International Centre for Genetic Epistemology, Geneva
- 1971-80 Emeritus Professor, University of Geneva
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Piaget Biography and Theories
- Piaget Postcard av Leslie Smith med mer utfyllende oppsummering av Piaget sitt arbeid og prestasjoner.
[rediger] Litteratur
- Smith, L. (1997). «Jean Piaget». In N. Sheehy, A. Chapman. W.Conroy (eds). Biographical dictionary of psychology. London: Routledge.
- Smith, L. (2001). «Jean Piaget». In J. A. Palmer (ed) 50 Modern thinkers on education: from Piaget to the present. London: Routledge
