Jersey Joe Walcott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arnold Raymond Cream (født 31. januar, 1914 i Merchantville, New Jersey,USA, død 25. februar, 1994), bedre kjent som Jersey Joe Walcott var verdensmester i tungvektsboksing 1951 - 52

Walcott fikk vente lenge på å bli verdensmester, hele fem tittelkamper før han endelig lyktes, og i en alder av 37 var han den til da eldste som har blitt verdensmester i tungvektsboksing.

[rediger] Første kamper som profesjonell

Walcott debuterte som profesjonell bokser 9. september, 1930, han møtte Cowboy Wallace i en kort kamp, Walcott vant på knockout i første runden. Etter fire strake knockoutvinster i 1933, tapte han for første gang en kamp, Henry Taylor vant på poeng i Philadelphia, Pennsylvania.

Walcott bokset hele 57 kamper før han fikk en tittelkamp om verdensmestertittelen. Av de 57 kampene vann han 45, tapte 11 og en uavgjort. Han vann to av tre kamper mot senere verdensmester i lett-tungvekt, Joey Maxim, og han beseiret Jimmy Bivins og Lee Oma, og av tapene kan nevnes mot Abe Simon og Al Ettore.

[rediger] Første og andre tittelkamp

Den 5. desember 1947, var første gangen han fikk muligheten til å bli verdensmester i en kamp mot Joe Louis. Han var da trettitre år gammel og hadde sjansen til å bli den eldste til å vinne tittelen. Til tross for at han slo ned Joe Louis allerede i første runden og pånytt i fjerde runden tapte han kampen etter femten runder på poeng. De fleste som satt ringside og boksingsskribenter mente Walcott fortjente å vinne. Et halvår senere, 25. juni 1948 fikk han en returkamp men den sluttet med at Joe Louis vant på knockout i ellevte runden.

[rediger] Tredje tittelkamp

Den 22. juni 1949, fikk Walcott, for tredje gang, en ny sjanse til å bli verdensmester. Denne gangen møtte han Ezzard Charles i en kamp om den vakante tittelen etter Joe Louis. Men det ble ikke tredje gangen gildt for Walcott, Charles vant kampen på poeng etter femten runder.

I en kamp i 1950 mot Harold Johnson, som senere ble verdensmester i lett-tungvekt, vant han på knockout i tredje runden. Han vant fire av de fem kampene han bokset dette året.

[rediger] Fjerde tittelkamp

I 1951 den 7. mars gikk Walcott sin fjerde tittelkamp, og sin andre mot verdensmester Ezzard Charles, med samme resultat som i kampen to år tidligere, Ezzard vant på poeng etter femten runder og beholdt dermed verdensmestertittelen.

[rediger] Verdensmester

Men i sitt femte forsøk, trettisju år gammel, den 18. juli 1951 ble Walcott endelig verdensmester, han beseiret Ezzard Charles på knockout i sjuende runden i en kamp i Pittsburgh, Pennsylvania som den eldste som noensinne har vunnet verdensmestertittelen i tungvektsboksing. Walcott forsvarte sin tittel i enda en kamp mot erkerivalen Charles, han vant kampen på poeng etter femten runder.

[rediger] Boksekarrierens slutt

Den 23. september, 1952, tapte han tittelen til Rocky Marciano på knockout i runde tretten. Denne kampen er av mange eksperter regnet som en av de beste i boksehistorien. Walcott gulvet Marciano i første runden og han ledet kampen soleklart når Marciano traff med hva mange kaller 'the greatest punch in boxing history'.

I returkampen den 15. mai, 1953, i Chicago, Illinois, forsvarte Marciano sin tittel han vant på knockout allerede i første runden. Dette ble Walcotts siste boksekamp han trakk seg tilbake fra boksingen.

Walcotts rekord at som den eldste til å vinne verdensmesterskapet i tungvektsboksing ble slått i 1994, av George Foreman da 45 år.

Walcott er medlem av The International Boxing Hall of Fame i Canastota, New York.

Walcott gikk 72 kamper som profesjonell bokser, han vant 53, herav 33 på knockout, tapte 18 og en kamp endte uavgjort.