Jordbrukets kulturlandskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I Norge består Jordbrukets kulturlandskap av en rekke biotoper som omfatter et komplekst og unikt økosystem, også sett i et globalt perspektiv.
Langs norskekysten påvirkes klimaet i stor grad av golfstrømmen. Gjennom de nordlige vekstsonene (boreale sonene) som krysses både av alpine og arktiske grenser, finner vi en spesiell og unik kombinasjonen av natur – og kulturlandskap. Landskapet har gjennom flere årtusener utviklet seg i samspillet mellom vekstforhold og kultivering. Denne kombinasjonen av natur og kulturlandskap, har vært selve bærebjelken for landbruk i Norge. Både for jordbruk i innlandet, for kombinasjonsbrukene langs norskekysten, og for jakt, fiske og beitebruk i utmark.
Store deler av kulturlandskapene som før ble holdt i hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk gjengroingsfase. Helt opp til vår tid har næringsrettet landskapskultivering dannet grunnlaget for å høste av en rekke artsrike biotoper. Mange biotoper som er avhengig av vedvarende skjøtsel og vedlikehold, gror igjen og står nå i fare for å gå tapt for all tid, der tradisjonell produksjon i utmark har blitt ulønnsom. Gjengroingssituasjonen viser at det er nødvendig å bryte med myten om at tradisjonell drift skal kunne holde alle kulturlandskapene i hevd.