Julia Pastrana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Julia Pastrana, omtalt som apekvinnen (født 1834 i Mexico, død 1860 i Moskva i Russland) var en meksikansk-indiansk kvinne født med hypertrikose som lot seg fremvise på markeder og sirkus rundt om i Europa på 1800-tallet.

Den kvinne som senere skulle bli kjent som Julia Pastrana tilhørte en meksikansk indianerstamme (nedsettende omtalt som diggerne, antagelig var hun yuma). Hun hadde hypertrichosis terminalis, som innebar at hennes ansikt og kropp var dekket med stritt sort hår. Hennes ører og nese var unormalt store, og tennene var uregelmessige. I tillegg hadde hun overskudd av tannkjøtt og forvokste kjevebein som førte til et sterkt fremskutt kjeveparti, som hos aper.

[rediger] Fremvist under verdensturneer

En mann kjent under navnet Theodor Lent oppdaget henne, og kjøpte henne fra en kvinne som kan ha vært hennes mor. Han tok henne med rundt i Europa og tjente penger på å vise henne fram der under navnet «Bearded and Hairy Lady». Lent lærte henne å danse og musisere, og tok henne på en verdensomspennende turné. Julia lærte seg også å lese og skrive på tre språk. Julia Pastrana og vakte også interesse blant forskere, blant annet Charles Darwin. Hun skal ha vært både intelligent og kvikk, og hatt et varmt hjerte.

Senere giftet Lent seg med henne. Under en turné i Moskva nedkom hun med en sønn som hadde lignende trekk som henne selv. Han døde etter bare tre dager, og noe senere døde også Julia av komplikasjoner som hadde oppstått under fødselen.

[rediger] Fremvist etter sin død

Lent avbrøt ikke turnéen; han tok kontakt med en russisk professor ved navn Sokoloff som mumifiserte Julia og barnet. Så fortsatte turnéen med de to som ble fremvist i et glasskabinett.

Senere fant Lent en annen kvinne med lignende kjennetrekk, giftet seg med henne og kalte henne Zenora Pastrana. Han sa at hun var Julias søster; i virkeligheten var hun tysk. Senere ble han innlagt for sinnsforvirrelse.

[rediger] Levningene i Norge

Etter Lents død solgte hans enke mumiene. Etterlevningene etter Julia og barnet forsvant så. Men de dukket opp i Norge i 1921. De ble kjøpt av den norske sirkuseieren Haakon Lund, og fram til 1973 ble de vist fram på turneer i Skandinavia og USA. En av de siste ganger hun ble fremvist i Oslo, var under landbruksuka på Ekeberg i 1959.

Den norske regjering på 1970-tallet truet med å konfiskere dem dersom det ikke ble bragt til opphør at de ble fremvist for offentlig skue. Deretter ble de antakelig lagret i en forlatt campingvogn utenfor Oslo, og tyver skal ha brutt seg inn og skamfert mumiene. Sønnen er blitt borte, men Julia Pastrana ble funnet av politiet og plassert på Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Armen hennes var tidligere blitt funnet av noen barn ved en søppelfylling i Groruddalen utenfor Oslo. På Rettsmedisinsk institutt ble hun glemt, men gjenoppdaget i 1990.

I 1994 anbefalte instituttet at Julia Pastrana skulle gravlegges. Men Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestemte at hun skulle tas vare på fordi hun kan være interessant for framtidig forskning. Senere ble mumien flyttet til det nye Rikshospitalet på Gaustad.

Julia Pastrana var katolikk, men etter alt å dømme hadde hun aldri fått noen requiemmesse etter sin død. Dette ble etter et initiativ fra meksikanere i Oslo rettet på den 12. september 2005; da ble det feiret messe for henne i St. Josephs kapell, et stort skolekapell i nær tilknytning til St. Olav katolske domkirke i Oslo.