Kaj Skagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kaj Skagen (født 23. oktober 1949) er en norsk forfatter, bror av Sølve Skagen.

Skagen har gitt ut en rekke diktsamlinger og romaner som særlig i forfatterskapets første fase formidler etterkrigsgenerasjonens livsopplevelse. Han debuterte i 1971 med Gatedikt, som sammen med etterfølgeren Vi som arver maskinene (1972) representerte (etter Jan Bojer, senere Vindheim) et frembrudd av den anarkistiske og hippieorienterte motkulturen i norsk offentlighet.

[rediger] Antroposofi

Skagen har også markert seg som en selvstendig talsmann for Rudolf Steiners antroposofi. Han stiftet og drev tidsskriftet Arken (sammen med Peter Normann Waage) som i årene 1978-1989 var et forum for en antroposofisk orientering, men dessuten et alment kulturtidsskrift med et relativt bredt interesse- og nedslagsfelt. Antroposofien slår inn i hans skjønnlitterære forfatterskap særlig i romanene Barføtt gjennom Europa (1978) og Hodeskallestedet (1995), hvor også det konfliktfylte i denne relasjonen kommer til uttrykk.

[rediger] Samfunnsdebatant

I 1982 vant Skagen Gyldendals store romankonkurranse med Broene brenner (delt førstepris med Jon Michelet og Nils Johan Rud). Han fikk Riksmålsprisen i 1991 for essaysamlingen Natt til dommedag. I kampskriftet Bazarovs barn (1983) holdt han et oppgjør med den toneangivende, kulturradikale og marxistisk orienterte delen av norsk samtidslitteratur. Boken, som gikk i seks opplag, skapte en langvarig debatt.

Ståhei vakte også romanen Himmelen vet ingenting (1988) som omhandlet et selvmord i forbindelse med konflikter i et sentralt kulturmiljø. Han har helt siden debuten vært en tydelig samfunnsdebatant med en rekke innlegg og inngrep i norsk offentlighet. Han rettet et kritisk blikk mot miljøkonsekvensene av oppdrettsnæringen med artikkelen Requiem for Salmo Salar i tidsskriftet Samtiden i 1990. Skagen var også en av de første forfattere som tok til orde mot norsk deltagelse i krigen mot Serbia. Startet den store debatten om Steinerskolene med artikkelen Slik dør Steinerskolen i 2003.

[rediger] Romaner og andre tekster

Mellom partikontoret og supermarkedet, Essays, 1973
En lykkejegers bekjennelser, Dikt/prosa, 1975
En elv under gaten, Roman, 1976
Barføtt gjennom Europa, Roman, 1978
Notater om virkeligheten, Essays, 1980
Broene brenner, Roman, 1982
Bazarovs barn, Essays, 1983
Jens Bjørneboe om seg selv, 1984
Retten som ingen kunne målbinde, En forsvarstale for Arne Treholt, Sakprosa 1985
Himmelen vet ingenting, Roman, 1988
Natt til dommedag, Essays, 1991
Hodeskallestedet, Roman, 1995
Metafysikk eller selvmord, Et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien, Sakprosa 1996
Ørkentaler, Essays, 1998
Livets tre, Legender, 2002