Kalevala
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet. Det kalles ofte Finlands nasjonalepos og er et av de viktigste finske litterære verker.
Lönnrot samlet under en rekke reiser en mengde finske folkesagn som inspirerte ham til å skrive Kalevala. Den første utgaven («Gamle Kalevala») var på 12 000 verselinjer og kom ut i 1835-1836. I 1849 utgav Lönnrot den endelige versjonen av diktverket («Nye Kalevala») . Det var da kommet opp i 22 795 verselinjer.
Kalevala betyr «Kalevas land». Kaleva var en mytologisk kjempe og faren til hovedhelten Väinämöinen i eposet.
Kalevala sies å ha inspirert den finske nasjonalismen som førte til landets uavhengighet fra Russland i 1917.
Verket ble oversatt til nynorsk av Albert Lange Fliflet i 1967. En illustrert gjenfortelling av Mikael Holmberg ble utgitt 2006.
[rediger] Se også