Kannik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kannik eller korherre er en betegnelse som opprinnelig ble brukt på alle geistlige om arbeidet i et bispedømme, unntatt ordensprester, privatkapellaner. Etterhvert gikk det over til å bare bli brukt om sekularprester som var knyttet til en katedral eller en kollegiatkirke, som er en kirke med et kollegium av geistlige (kapittel).
Kanniker er bundet til det stedet hvor de gjør tjeneste, og skal leve i fellesskapet omtrent som munker. Før det 11. århundre skjedde det store utglidninger, slik at mange kanniker hadde privat eiendom og levde alene. Fra det tidspunkt begynte man å skille mellom sekulære kanniker, som er knyttet til en katedral eller kollegiekirke men som lever som vanlige sekularprester, og regulære kanniker som lever under en ordensregel. Blant de mest kjente katolske kongregasjonene er augustinerkorherrene og Laterankannikene.
Tittelen er særlig brukt i Den katolske kirke og Den engelske kirke.
