Karl Sverkersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karl Sverkersson (død 12. april 1167 på Visingsö) var østgøternes konge senest 1158, men svensk konge fra 1161.

Karl var sønn til Sverker den eldre og norske Ulvhild Håkonsdatter. I 1163 giftet han seg med Kristina Stigsdatter Hvide, datter til den skånske stormannen Stig Tokesson Hvitaled og Margareta av Danmark. De fikk ett barn (som vi kjenner til), Sverker Karlsson den yngre.

Som sønn av den myrdete kong Sverker den eldre ettertrådte Karl sannsynligvis umiddelbart i 1156 som konge i Gøtaland. Etter at han i slaget ved Örebro beseiret og fikk drept kong Magnus Henriksson i 1161, som de betraktet som en dansk tronraner, fikk Karl seg valgt til konge også av sveaerne og gøtene og kunne da kalle seg konge av Sverige.

Under Karl Sverkerssons styre fikk Sverige i 1164 sin første erkebiskop da Alvastramunken Sefan tiltrådte embetet i Uppsala. Et bevart pavebrev etter ønskemål fra kongen, Ulf jarl og de svenske biskopene bekrefter dette. Alvastra kloster hadde blitt grunnlagt av kong Karls foreldre, men selv støttet han også Vreta kloster og Nydalen kloster med donasjoner.

År 1164 skal svenskene i henhold til russiske krøniker ha foretatt en mislykket hærtokt mot Russland, muligens skjedde dette fra Finland.

Våren 1167 ble Karl Sverkersson overfalt og drept på Visingsö (en øy i innsjøen Vättern) av kong Erik den helliges sønn Knut Eriksson, som da også overtok kongsmakten. Karl Sverkersson ble gravlagt på Alvastra kloster.

Karl Sverkerssons segl (se bilde), som viser kongen sittende på sin trone, er det eldste svenske kongesegl som finnes bevart. Under hans styre ble det også utferdet det eldste bevarte skrevne dokument i Sverige, utferdet av den nevnte erkebiskop Stefan.

Forgjenger:  Magnus Henriksson

Konge av Sverige (1161–1167)

Etterfølger:  Kol og Burislev Sverkersson og Knut Eriksson