Kenguruer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kenguruer | |
|---|---|
 Thylogale thetis |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Macropodidae |
| Norsk(e) navn: | kenguruer |
| Hører til: | pungdyr, pattedyr, amnioter |
| Antall arter: | 47 (pluss 6 utdødde). Kun tre arter kalles kenguruer i dagligtalen |
| Utbredelse: | Australia, Ny-Guinea |
| Habitat: | gressletter, skog |
| Arter: |
|
Kenguruene er en tallrik dyrefamilie, og omfatter noen av de største pungdyrene. Kenguruene har lange bakben som blir brukt til å hoppe med; de korte forbena blir brukt til støtte seg på når de gresser. Gruppens vitenskaplige navn kommer fra det greske macropod som betyr «lang fot».
Innhold |
[rediger] Navnet
Ordet kenguru er avledet av et ord for dyret på språket til Gungu-Ymidhirr-stammen i Queensland. Ordets opprinnelige form var gangurru. Navnet ble først nedskrevet av James Cook og Joseph Banks i 1770. Siden var det mange som ikke fant navnet brukt noe sted blant de innfødte, og som derfor antok at Cook og Banks hadde misforstått og at ordet var noe annet enn navnet på dyret. Imidlertid har man funnet ut at de ikke tok feil allikevel.
[rediger] Anatomi og fysiologi
Hodet er forholdsvis lite med store ører. De to framtennene i underkjeven er forlenget slik som hos andre arter pungdyr. Hjørnetenner mangler eller forekommer kun rudimentært. Bakbena er store og har fire tær. Forlemmene er vanligvis korte og har fem klør. Halen er lang og tykk og brukes som styrestang under deres lange sprang. I full fart kan kenguruer komme opp i 56 km/t.12.
[rediger] Forplanting
Kenguruene blir født uten at de er helt utviklet. Ungene krabber så opp i morens pung, og suger seg fast til en patt. Når ungen begynner å suge, utvider patten seg så ungen blir sittende fast. Når en unge er blitt stor, begynner den å bevege seg utenfor pungen, men den går inn igjen for å få melk. Da har i flere tilfeller moren allerede fått en ny unge som oppholder seg inne i pungen. Den suger en annen slags melk enn den større ungen.
[rediger] Arter
Kengurufamilien består av til sammen 11 slekter med 50 arter. De forekommer i Australia, på Tasmania og Ny-Guinea samt noen nærliggende øyer. De er karakterdyr for disse områdenes fauna. Familien viser stor variasjon. Rottekenguruene er dyr som ligner, men som gjerne klassifiseres som en egen familie.
Den røde kjempekenguruen bor på de nedbørfattige innlandsslettene. Hannen kan bli to meter høy. Bakbena blir brukt når den slåss. De er så sterke at de kan sparke opp maven til et menneske.
Trekenguruene er arter som klatrer opp i trær. De har forben og bakben som er omtrent like lange, hvilket skiller dem fra de andre kenguruene med sine små forben og store bakben.
Noen kenguruer bokser. I Australia er det ofte man får se et innslag på et sirkus der en mann og en kenguru bokser.
