New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Kinesiske klassiske tekster - Wikipedia

Kinesiske klassiske tekster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Med kinesiske klassiske tekster eller de kinesiske kanoniske tekster (典籍) siktes det i spesifikk forstand kun til tekster eldre enn Qin-tidens tekster, og da særlig til de konfucianske fire bøker og fem klassikere (四書五經). Alle disse pre-Qin tekster ble forfattet på klassisk kinesisk. De kan omtales som jing (經).

Men i mer generell forstand kan de kinesiske klassiske tekster også omfatte en rekke andre tekster, hva enten de er på klassisk kinesisk eller dagligtalens kinesisk, alle fra tiden før 1912. De kan omfatte shi (史, historiske verker), zi (子, filosofiske arbeider tilhørende andre skoleretninger enn konfucianismen, men også verker om landbruk, medisin, matematikk, astronomi, spådomskunst, kunstkritikk og mange andre slags emner), og ji (集, litterære verk)- i tillegg til de allerede nevnte jing.

I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt. Vanligvis begynte man å la barn tilegne seg de kinesiske skrifttegn ved utenatlæring av tretegnsklassikeren og de hundre slektsnavn, og deretter fortsatte de med utenatlæring av andre klassikere.

Innhold

[rediger] Pre-Qin-tekster (fra før 221 f.Kr.)

[rediger] De konfucianske klassikere:

[rediger] De fire bøker og fem klassikere

[rediger] De fire bøker:
      • Den store lærdom er et kapittel fra riteboken.
      • Læren om den gylne middelvei er et annet kapittel fra riteboken.
      • Konfucius' analekter er et verk på tyve kapitler med dialoger mellom Konfucius og hans disipler, nedtegnet av senere konfucianske lærde.
      • Mencius er en bok med samtaler mellom Mencius og noen av kongene på hans tid.

[rediger] Wǔjīng, De fem klassikere:
      • Yìjīng, Forandringenes bok er en lærebok i spådomskunst som bygger på de åtte trigrammer som tilskrives den mytiske skikkelse Fuxi (på Konfucius' tid var disse trigrammene blitt multiplisert til 64 heksagrammer). Yìjīng benyttes fremdeles innen kinesisk folkereligion.
      • Shijing, Sangenes bok består av 305 dikt inndelt i 160 folkesanger, 74 mindre festsanger som tradisjonelt ble sunget under hoff-festligheter, 31 større festsanger sunget under mer høytidelige festseremonier, og 40 hymner og eulogier, sunget ved ofringer til guder og kongehusets forfedres ånder. Denne kompilasjonen ble tradisjonelt tilskrevet Konfucius.
      • De tre riter er tre eldgamle rituelle tekster som gjengir sosiale former og seremonier i Det vestlige Zhou-dynasti, slik de ble forsøkt gjenskapt etter at de konfucianske tekster ble brent i 213 f.Kr.:
        • Lǐjì, Riteboken
        • Zhou-ritene
        • Etikette og seremonialer
      • Shujing, Kunngjøringsboken er en samling av dokumenter og taler fra Xia-dynastiet, Shang-dynastiet og Det vestlige Zhou-dynasti og tidene før dette. Her er eksempler på de aller eldste kinesiske prosatekster.
      • Chūn Qiū, Vår- og høstannalene er den kronologisk sett første annalen, på omkring 16.000 ord, og gjengir hendelser i staten Lu fra 722 f.Kr. til 481 f.Kr., med impliserte fordømmelser av maktkupp, mord, blodskam og annet.
        • Zuo Zhuan (Zhaos kommentarer) er en annen skildring av de samme begivenheter som i Vår- og høstannalene , med en del viktige vorskjeller. De dekker også et lengre tidsrom enn Vår- og høstannalene.
        • Gongyang-kommentaren er en annen kommentar om de samme begivenheter.
        • Guliang-kommentaren er også en annen kommentar om de samme begivenheter.
      • Musikk-klassikeren omtales noen ganger som en sjette klassiker; den var gått tapt innen Han-dynastiets tid.

[rediger] Den andre konfucianske kanon:

      • Klassikeren om barnlig hengivenhet er en liten klassisk bok om hvordan man har å oppføre seg overfor en eldre eller en foresatt, det være seg sin far, sin eldre bror eller en hersker.
      • Erya, en ordbok som forklarer og fortolker ord som de brukes i de kanfucianske klassikere.

[rediger] Taoismens klassikere

[rediger] Mohismens klassiker

    • Mozi, tilskrevet filosofen Mozi.

[rediger] Legalismens klassikere:

    • Herr Shangs bok, tilskrevet Shang Yang.
    • Guan-zi, tilskrevet Guan Zhong.
    • Han Feizi, tilskrevet Han Fei.
    • Shenzi, tilskrevet Shen Buhai; alt unntatt ett kapittel er gått tapt.
    • Shenzi, tilskrevet Shen Dao. Den bestod av ti bind med 42 kapittel, men alt unntatt syv kapitler er gått tapt.
    • Lovboken, tilskrevet Li Kui.

[rediger] Militærvitenskapens klassikere:

    • Kunsten å krige, tilskrevet Sūn Zǐ.
    • De trettiseks strategier, nylig kommet for dagen igjen.
    • Den gule steins tre strategier, tilskrevet Huangshi Gong.
    • Krigsministerens metoder, tilskrevet Sima Rangju.
    • Wuzi, tilskrevet Wu Qi.
    • Weiliaozi, tilskrevet Wei Liao.

[rediger] Den kinesiske histories klassikere:

    • Guoyu er en samling historiske data fra mange stater i perioden mellom Det vestlige Zhou-dynasti og 453 f.Kr.
    • Shan Hai Jing, en samling av mytiske fortellinger fra forskjellige steder.

[rediger] Post-Qin-tekster (etter 206 f.Kr.)

  • De tjuefire historier, en samling autoritative historier om Kina, blant dem Shǐjì, Den store historikers nedtegnelser av Sima Qian og Han-boken av Ban Gu.
  • Zhànguócè, De stridende staters strategier, tilskrevet Liu Xiang.
  • Vår- oh høstannalene for de seksten kongedømmer var en historisk skildring av De seksten kongedømmer, tilskrevet Cui Hong. Men den er gått tapt i sin helhet.
  • Shiming, en ordbok kompilert av Liu Xi mot slutten av 100-tallet.
  • Dialogene mellom Li Jing og Tang Taizong, tilskrevet Li Jing
  • Det fyldestgjørende speil for regjeringshjelp, med Sima Guang som hovedredaktør.
  • Vår- og høstannalene for Wu og Yue, en historisk skildring av statene Wu og Yue under Vår- og høstannalenes tid, tilskrevet Zhao Ye.
  • De tusen tegns klassiker, tilskrevet Zhou Xingsi.
  • Traktatet om astrologien under Kaiyuan-eraen, sammenstilt av Gautama Siddha, er en kinesisk encyklopedi om astrologi og spådomskunst.
  • Tongdian, skrevet av Du You, en samtidig tekst som skildrer Tang-dynastiet.
  • Ymse godbiter fra Youyang, av Duan Chengshi, gjengit fantastiske beretninger, anekdoter og eksotiske skikker.
  • De fire store bøker om Song er samlebegrepet for fire store kompilasjoner fra begynnelsen av Song-dynastiet.
  • Siku Quanshu er den største bokkompilasjon i Kinas historie.
  • De tre kongerikers romanse, er delvis historisk og delvis diktet versjon om Han-dynastiets fall og om den periode som fulgte frem til Jin-dynastiet gjenforente Kina. Det tilskrives Luo Guanzhong.

[rediger] Kilder og eksterne lenker

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu