Kjøpmannsgata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjøpmannsgata mellom selve byen og sjøbuene langs Nidelva har vært en hovedgate i Trondheim siden den ble anlagt ved omreguleringen etter den store bybrannen i 1681. Da erstattet den middelalderens hovedgate Kaupmannastræte, som overlevde i form av den smale Krambodgaden og fortsatt delvis ekisterer. I Cicignons byplan fra 1681 – se Trondheims historie – var Kjøpmannsgata en av de tre 60 alen brede hovedaksene. På 1700- og 1800-tallet gikk den også under navnet Søgaden – levendegjort i Nini Roll Ankers roman Huset i Søgaten.

Gata ligger i to plan, atskilt av en bred, skrånende midtrabatt. I midtrabatten ble det planta trær som også skulle tjene som gnistfang. Dette ble gjort for å hindre at de økonomisk viktige bryggene skulle ta fyr om brann skulle oppstå i byen. Ved flere bybranner har Kjøpmannsgata også virket etter hensikten som branngate. Den reddet bryggene under storbrannene i 1708 og 1841 – se Bybranner i Trondheim. Likevel har bryggene gjentatte ganger blitt herja av brann, og i dag er det svært få 1700-tallsbrygger tilbake. Ved innføring av murtvangen i 1845 ble det gjort unntak for bryggene.

Rekka av brygger gir en anelse om middelalderens eiendomsgrenser, da eiendommene strakte seg i smale parseller fra elva opp i byen, opprinnelig tvers over den nåværende Kjøpmannsgata og helt fram til Krambugata. De eldste bryggene er i lafta tømmer med åstak; de nyere i bindingsverk med sperretak. Et spesielt trekk er «flatbrygga» – den inntrukne kaia på nedre del av bryggerekka.

Fram til bryggene nord for byen langs Fjordgata ble oppført på 1700-tallet, var bryggene langs Nidelva byens eneste havn. Den katastrofale brannen i 1681 – som ga støtet til nyregulering av byen – begynte i Henrik Hornemans brygge like nedenfor dagens Bakke bru.

På 1930-tallet la stadsarkitekt Sverre Pedersen fram forslag om å «sanere» bryggene i Kjøpmannsgata. Ett av forslagene som var oppe den gangen, var å erstatte disse med funksjonalistiske lamellblokker.

Fra Cicignons nyregulering av byen og helt til slutten av 1800-tallet var vestsida av Kjøpmannsgata dominert av handelsgrosserernes («søgadegrosserernes») boliger.

[rediger] Bygninger i Kjøpmannsgata

Brovakten (nr. 3) er tilknyttet Gamle Bybro eller «Lykkens portal». Helt den første bybrua ble satt opp i 1681 har det stått en vaktstue på stedet. Nordre halvdel av dagens bygning er fra 1795 og hadde i begynnelsen et søylebåret tak ut mot veien. Fram til Trondheim ble avvikla som festningsby i 1816 var en vaktstyrke på 12 soldater stasjoner i brovakten. Seinere ble huset aksisebod for innkreving av avgift på varer som skulle selges i byen. I 1875 ble den omgjort til vollmesterbolig og ble utvidet sørover. Siden 1968 har brovakten vært brukt til barnehage. Huset ble fredet i 1927.

Håndverkerforeningens hus (nr. 12) på hjørnet av Erling Skakkes gate er fra 1900 og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Den utgjorde et prestisjeprosjekt for den tallrike og mektige Trondhjems Håndverkerforening og framviser mye utsøkt murer- og snekkerarbeid. Huset ble reist etter en brann i 1898, som ødela hele kvartalet, bl.a. det staselige Borgerklubbens hus. Under arkeologiske utgravninger på branntomta ble restene av en middelalderkirke påtruffet. Mellom 1900 og 1935 holdt Trondheim folkebibliotek til i en del av bygningen.

Huitfeldtgården (nr. 14, nå Jernbanefolkets hus) er tegna av Axel Guldahl d.e. og bygd i 1900 for brødrene Herman og Ivar Huitfeldt. Det regnes som byens siste palé, og er til forskjell fra de tidligere trepaleene bygd i mur. Stilen er franskinspirert nyrenessanse. Atkomsten til leilighetene i andre etasje og selskapslokalene i første skjer via portrommet.

Lorckgården på Kongens gate 2 (tidligere Kjøpmannsgt. 20) er i dag en del av Trondheim bibliotek i byens gamle rådhus. Første etasje i bygningen skriver seg antagelig fra gjenreisningen etter bybrannen i 1708. Anlegget ble omkring 1790 påbygget en etasje for kjøpmann Christian Lorck. Gården overlevde en brann i kvartalet i 1813, men ble antagelig skadet, og det forklarer at fasadeutstyret har empirekarakter. Men en ny brann i 1957 førte til at nordre halvdel ble revet. Børssalen i 1. etasje har et godt bevart interiør fra Lorcks tid. Bygningen ble fredet i 1984.

I nr. 34 lå den såkalte Gramgården. Den ble bygd for borgermester Hans Hagerup i 1745 og var en av byens få privatboliger i mur. Bygningen i én etasje hadde to store krysshvelvede rom på hver side av en tønnehvelvet midtgang, og veggene var 90 cm tykke. Brannsikkerheten ble bevist under storbrannen 24.april 1841. Det sies at eieren, grosserer Jacob Schavlan Gram, gikk inn på sitt kontor, stengte jernlukene for vinduene, og holdt seg der inne mens ilden raste på alle kanter. Gården har navn etter ham. Til tross for fredning ble gården etter bitter debatt revet i 1951. Femti år senere er den blitt rekonstruert på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg.

Trygdekassens gård (nr. 42) på hjørnet av Olav Tryggvasons gate er en av Kjøpmannsgatas første større murbygninger. Den ble bygd for konsul Anton Jenssen i 1904 og er tegna av Karl Norum. Tidligere sto den såkalte Mustgården på samme tomt, en murbygning reist etter brannen i 1708. Murverk fra denne eldre bygningen fikk antagelig inngå i nybygget, som fortsatt har ankerjern med årstallet 1712. Bygningen utgjør i dag en del av Olavskvartalet, som foruten forretninger rommer byens kulturhus og konsertsalen Olavshallen.

De nye bryggene ovenfor Bakke bru (nr. 63-67) er fra 1987 og er bygd som erstatning for de tre bryggene som gikk med i brannen i 1983. Blant disse var byens eldste brygge fra omkring 1700. I fasaden mot Bakke bru ses en nytolking av de tradisjonelle bryggenes inntrukne svalganger, idet glassfasaden har fått et ytre sjikt av trelekter.

Royal Garden hotell er tegna av arkitektene Sverre Clausen, Per Kalmar Lund, Lars Fasting og Per Knudsen (CLFK arkitekter) og ble oppført i 1984 på tomta etter bryggebrannen 19. oktober 1967.

Nr. 50 ble bygd av kjøpmann Helmer Lundgreen etter brannen i 1841. Kjellerhvelvene er eldre og stammer trolig fra 1600-tallet. I 1890-årene ble fasadene modernisert i overdådig nybarokk stil. Lundgrens brygge vis-à-vis var en av bryggene som gikk med i brannen i 1967.

Nr. 52 har vært hovedkontor for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i over hundre år. Bygningen er bygd i tømmer for kjøpmann G.P. Meisterlin i 1841 og er seinere forblenda med tegl.