Kokekaffe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kokekaffe viser til en måte å fremstille kaffe på. I Norge er dette en populær måte i fremstille kaffe på. I Norge er bålkaffen eller turkaffen velkjent. At kaffe er populært kan skyldes at den stort sett har bare positive effekter, vel og merke når den blir brukt med måte. Kaffe gir økt velvære og bedrer konsentrasjonsevnen. Å ta en kopp kaffe virker dessuten oppkvikkende, gir økt energi og økt grad av våkenhet. Det er først når man har et langvarig høyt inntak, at problemer kan oppstå. Vanlig kaffedrikking, derimot, er stort sett helt uproblematisk.
[rediger] Kokekaffe og helse
Kokekaffe innholder noe mer koffein enn filterkaffe og pulverkaffe. Men det er også av betydning hvor sterk kaffe man lager. Drikker man svært mye kaffe – og kaffen i tillegg er sterk, kan man utvikle koffeinisme.
Filterkaffe er helsemessig "sunnere" enn kokekaffe på grunn av fettfiltreringen i kaffefilteret. Det er vist fra flere studier at kolesterolet øker når du drikker mange kopper kokekaffe per dag. Også med filterkaffe er det påvist en viss kolesteroløkning ved høyt forbruk, men i mindre grad enn ved kokekaffe.
Kaffe kan føre til avhengighet og abstinens eller til andre typer helseproblemer. Men det gjelder først og fremst ved overdreven bruk eller ved en plutselig endring av kaffeinntaket. De vanligste symptomene er da gjerne hodepine, tretthet, irritasjon, nedsatt energi og sykdomssymptomer.
[rediger] Kokekaffe i Tyrkia
En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ibrik (Arabisk), cezve (Tyrkisk), dzezva (Serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen.
