Kongepokal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongepokal - egentlig H. M. Kongens Pokal. Den første kjente Kongepokalen tildelt en idrett innen Norges Idrettsforbund ble satt opp av Kong Oscar II til Husebyrennene i 1879.
[rediger] Historikk
Kongen hadde satt opp et kongekrus til bestemann, og dette ble vunnet av morgedølen Jon Hauge. Videre hadde han satt opp seks mindre krus som ble delt ut i andre klasser. Kong Oscar II var selv til stede, og satte en ekstra spiss på arrangementet. Det er trolig også blitt satt opp kongepremier/pokaler før dette. Den eldste registrerte kongepokalen er laget hos Tostrup i 1878, og ble gitt til et travstevne i Christiania. Videre skal det være satt opp Kongepokaler i turn, skyting og travsport før dette, men dessverre finnes ingen oversikt over disse tildelingene.
[rediger] Pokalens utforming/produsenter
Kongepokalens utseende har variert i årenes løp, og flere forskjellige gullsmeder er benyttet til utførelsen, bl.a. Tostrup, Thune og Hammer i Bergen. Omkring 1920 overtok A. Frisch det meste av produksjonen av kongepokalene og senere Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk.
I H.M. Kong Haakon VIIs regjeringstid ble det laget en rekke ulike kongepokaler, men én spesiell pokal fremstår som den egentlige Kongepokalen. Ved tronskiftet i 1957 gikk H.M. Kong Olav V over til en ny utforming av Kongepokalen, og det var Th. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg som laget den. H.M. Kong Harald V beholdt samme utforming og produsent som H.M. Kong Olav etter tronskiftet i 1991.
