Konvektiv nedbør
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konvektiv nedbør får vi når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet. Dermed blir noe av lufta lettere enn lufta omkring, og en «pakke» med varmluft stiger til værs omtrent som en stor ballong. Lufta blir etter hvert avkjølt sa mye at den ikke lenger kan holde på vanndampen. Da kondenserer noe av vanndampen og det dannes skyer og nedbør.
Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger. Konvektiv nedbør er vanlig i tropiske strøk hele året.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
