Korridorpolitikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korridorpolitikk (også kalt lobbyvirksomhet) betyr å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.
Korridorpolitikk hører som fag inn under informasjon og samfunnskontakt/Public Relations(PR) og er også kjent som «myndighetskontakt».
Utøvere av korridorpolitikk kalles ofte lobbyister.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Begrepet korridorpolitikk stammer ifra lobby. Ordet kommer ifra inngangshallene i den amerikanske kongressen hvor de folkevalgte møtte folkemengden, som ofte prøvde å påvirke de folkevalgte i viktige politiske avgjørelser.
[rediger] Lobbyvirksomhet i Norge
Gjennom korridorpolitikk møter man politikeren ansikt til ansikt og prøver å informere, påvirke og forhandle om politikerens holdning. Denne virksomheten foregår mellom en interesseperson eller -gruppe og en sentral politiker, eller en politiker som har spesielt mye å si om akkurat denne saken.
For saker som skal opp i Stortinget er det viktig å orientere den som er saksordfører. Dernest er det viktig å påvirke medlemmene i aktuelle komite. Siden saken er forberedt i et departement vil politisk ledelse i departementet og sakens saksbehandlere også være aktuelle. Om saken dreier seg om lokale forhold vil det være viktig å orientere både lokalpolitikere og stortingsrepresentanter fra lokalområdet og gjerne de fra samme fylke.
[rediger] Fordeler med lobbyvirksomhet
Lobbyvirksomhet er en lovlig form for påvirkning, og i stor grad både ønskelig og nødvendig. Alle som ønsker å påvirke politikerne står fritt til å ta kontakt med politikere og fremføre sine argumenter. Når interessegrupperinger og politikere møtes, utveksles også viktig informasjon som politikere trenger for å ta kvalifiserte beslutninger.
[rediger] Kontrovers
Dilemmaer oppstår når noen interessegrupperinger blir for sterke og får påvirke uten å møte reell motstand.
Påvirkning av politikere der støtte kjøpes mot penger er korrupsjon, og er selvfølgelig strengt forbudt, men regnes også som lobbyvirksomhet.
En dyktig lobbyist kan få med seg en annen politiker og legge til rette for en avtale mellom flere partier slik at to partier får støtte i en sak de føler er viktig, men stemmer mot sin overbevisning i en sak de føler er mindre viktig. Slik handling med å selge stemmegiving mot andres stemmegiving likner svært på korrupsjon, men kalles "politisk håndverk" og er tillatt.
[rediger] Norske organisasjoner
I Norge har vi organisasjoner som LO, NHO, Norges Fiskarlag og IKT-Norge. I tillegg har vi kommersielle aktører som arbeider på oppdrag for klienter; Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese. Men det er et utall av andre grupperinger som også arbeider for å fremme sine interesser.
[rediger] Amerikanske organisasjoner
Eksempler på de største organisasjonene som driver lobbyvirksomhet i dagens USA, er AARP (The American Association of Retired Persons), Aipac (American Israel Public Affairs Committee), NAAA (National Association of Arab-Americans) og NRA (The National Rifle Association). Under republikanske perioder, slik som nå, opplevere interesseorganisasjonen mindre inflytelse, mens amerikanske selskaper har en større mulighet for å påvirke.
