Kristofer Uppdal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristofer Oliver Uppdal (født 19. februar 1878 i Opdal, Beitstad, død 26. desember 1961 i Oslo) var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl (1855-1955) og onkel til kunstneren Jacob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt.
Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkkanon. Lyrikken til Uppdal er ildfull og krevende.
Uppdal fikk Statens kunstnerlønn i 1939.
Innhold |
[rediger] Viktige verk
[rediger] Romaner
- 1911–1924 – Dansen gjenom skuggeheimen (10 bind)
- Stigeren, 1919
- Trolldom i lufta, 1912
- Vandringa, 1923
- Kongen, 1920
- Dansen gjenom skuggeheimen, 1911
- Domkyrkjebyggjaren
- I skiftet, 1922
- Røysingfolke, 1914
- Fjellskjeringa , 1924
- Herdsla, 1924
[rediger] Diktsamlinger
- 1905 - Kvæde
- 1905 - Ung sorg
- 1908 - Sol-laug
- 1909 - Vill-fuglar
- 1918 - Solbløding
- 1919 - Elskhug
- 1920 - Altarelden
- 1947 - Kulten
[rediger] Essays, aforismer og liknende
[rediger] Litteratur om Kristofer Uppdal
- Eggen, A. (1980). "Kristofer Uppdal som nyskapar i nordisk lyrikk", Profil, nr 3, s. 65-69.
- Vassenden, E. (1996). Om dikt og lesning : Kristofer Uppdals "Isberget", [E. Vassenden], Bergen.
- Ystad, V. (1974). Kosmiske perspektiver i Uppdals lyrikk, Universitetet i Oslo, Oslo.
- Ystad, V. (1970). "Den kosmiske visjon i Kristofer Uppdals lyrikk", Edda, B.70, s. 223-247
