Kronegruppe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kronegruppe er en naturlig gruppe som består av nålevende (resente) organismer og bare de fossile artene som er nærmere beslektet med noen enn med andre av gruppens nålevende arter.
Begrepet kronegruppe brukes for å avgrense kronegruppen fra naturlige grupper som består av nålevende organismer pluss alle fossile arter som er nærmere beslektet med gruppens enn med andre nålevende arter. Den sistnevnte gruppen kalles ofte Pan-monofylum. Kronegruppe og Pan-monofylum er identiske når man bare ser på nålevende arter, og en kronegruppe er alltid en delgruppe av et tilsvarende Pan-monofylum. «Krone» refererer til stamtremetaforen og betegner de «grenene» i livets «tre» som har overlevd til nåtiden. Kronegruppen er så å si den yngste («øverste») delen av Pan-monofylumet. Pan-monofylumet inneholder derimot i tillegg til kronegruppen også de fossilene som oppstod etter at gruppen «skilte lag» fra søstergruppen sin, men før den siste felles stamarten for gruppens nålevende artene hadde delt seg.
Begrepet Pan-monofylum består av fagordet for naturlig gruppe (monofylum) og forstavelsen Pan- (gresk for «alt»). Det ble foreslått av Karl-Ernst Lauterbach for enklere å kunne skille mellom ulike betydninger av vitenskapelige gruppenavn. Når et vitenskapelig navn får forstavelsen Pan-, blir det kjennetegnet som Pan-monofylum og kan enkelt avgrenses fra kronegruppen, som ikke har noen forstavelse. Forslaget er ikke allment akseptert, men brukes av mange systematikere for å unngå flertydigheter.
Innhold |
[rediger] Eksempler
[rediger] Fugler og dinosaurer
Hva er fuglenes nærmeste slektning? Ser man kun på nålevende arter, er krokodillene fuglenes såkalte søstergruppe. Det fins imidlertid mange fossiler som er nærmere beslektet med fugler enn med noen andre nålevende grupper, inkludert krokodillene. De mest kjente av disse er dinosaurene og urfuglen (Archaeopteryx). Hvordan avgjør man om disse er fugler eller ikke?
Svaret er at det ikke fins noen objektiv måte å avgjøre dette på. Å trekke skillelinjen ved om artene f.eks. hadde fjær, er bare én av (potensielt ubegrenset) mange måter å definere «fugl» på (jf. Avialae). Mangetydigheten kan løses ved hjelp av Pan-stavelsen: De nålevende fuglene (kronegruppen) beholder det vitenskapelige navnet Aves. Helheten av alle fugler og fossiler som er nærmere beslektet med dem enn med krokodiller, betegnes så som Pan-Aves. Dinosaurer hører altså til Pan-Aves, men ikke til Aves. Det samme gjelder for urfuglen.
Det fins imidlertid fossiler i fuglenes kronegruppen også, men disse er nødvendigvis nærmest beslektet med en delgruppe av fuglene. Fossile pingviner hører f.eks. med i kronegruppen (Aves) fordi de er nærmere beslektet med nålevende pingviner enn med nålevende alkefugler. De oppstod m.a.o. etter at de nålevende fuglenes siste felles stamart hadde delt seg opp i nye arter.
[rediger] Pattedyr og «pattedyrlignende krypdyr»
Det fins flere grupper av såkalte «pattedyrlignende krypdyr» (f.eks. Synapsida) som ligner på pattedyr (Mammalia) i noen trekk (f.eks. kjevens bygning), men ikke i andre (f.eks. mangler de patter og pels). En kjent representant er Dimetrodon. Disse dyrenes nærmeste nålevende slektninger er pattedyr (ikke krypdyr). Selv om dette er uomstridt, har det har lenge vært kontroversielt hvordan disse dyrene skulle innordnes systematisk. Pan-monofylumet løser også dette «problemet»: Dimetrodon (og andre «pattedyrlignende krypdyr») hører til Pan-Mammalia, men ikke til (kronegruppen) Mammalia.
[rediger] Referanser
- Lauterbach K-E (1989) Das Pan-Monophylum – ein Hilfsmittel für die Praxis der Phylogenetischen Systematik. Zoologischer Anzeiger, 223, 139–156.
- Meier, R. & Richter, S. (1992) Suggestions for a more precise usage of proper names of taxa: ambiguities related to the stem lineage concept. Zeitschrift für Zoologische Systematik und Evolutionsforschung, 30, 81–88.
